291 440
redigeringer
m
→Konflikt: korr
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Konflikt: korr) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Svenskene var ikke fornøyd med danskenes stadige krigføring i [[Slesvig (hertugdømme)|Schleswig]], [[Holstein]], [[Mecklenburg]], og [[Pommern]], som forstyrret den svenske eksporten, spesielt [[jern]], til kontinentet. Videre vakte den sentrale statsstyringen i Danmark mistanke. Det svenske riksrådet ønsket å opprettholde en stor grad av selvstendighet. Unionen begynte å vakle i 1430-årene, og det oppstod væpnede opprør ([[Engelbrektsopprøret]]) som førte til at danske tropper ble jaget ut av Sverige. Erik ble avsatt som svensk og dansk konge i [[1439]], og ble etterfulgt av den barnløse [[Kristoffer av Bayern]]. I maktvakuumet som oppsto etter Kristoffers død i [[1448]], valgte svenskene [[Karl Knutsson Bonde]] som konge i den hensikt å gjenopprette unionen under den svenske kronen. Karl ble også valgt til konge av Norge året etter. Men adelen i [[Schleswig-Holstein]] var mer innflytelsesrik enn svenskene og nordmennene tilsammen, og valgte heller [[Christian I]] av [[Huset Oldenburg|Oldenburg]] som dansk konge, og nordmennene gjorde det samme i [[1450]]. I de neste sju tiårene ble unionen preget av krigene mellom Sverige og Danmark om hegemoniet i norden. | Svenskene var ikke fornøyd med danskenes stadige krigføring i [[Slesvig (hertugdømme)|Schleswig]], [[Holstein]], [[Mecklenburg]], og [[Pommern]], som forstyrret den svenske eksporten, spesielt [[jern]], til kontinentet. Videre vakte den sentrale statsstyringen i Danmark mistanke. Det svenske riksrådet ønsket å opprettholde en stor grad av selvstendighet. Unionen begynte å vakle i 1430-årene, og det oppstod væpnede opprør ([[Engelbrektsopprøret]]) som førte til at danske tropper ble jaget ut av Sverige. Erik ble avsatt som svensk og dansk konge i [[1439]], og ble etterfulgt av den barnløse [[Kristoffer av Bayern]]. I maktvakuumet som oppsto etter Kristoffers død i [[1448]], valgte svenskene [[Karl Knutsson Bonde]] som konge i den hensikt å gjenopprette unionen under den svenske kronen. Karl ble også valgt til konge av Norge året etter. Men adelen i [[Schleswig-Holstein]] var mer innflytelsesrik enn svenskene og nordmennene tilsammen, og valgte heller [[Christian I]] av [[Huset Oldenburg|Oldenburg]] som dansk konge, og nordmennene gjorde det samme i [[1450]]. I de neste sju tiårene ble unionen preget av krigene mellom Sverige og Danmark om hegemoniet i norden. | ||
Etter at [[Christian II]] hadde gjenerobret Sverige, utløste anslaget i [[1520]] mot den svenske adel i [[Stockholms blodbad]] et opprør under ledelse av [[Gustav Vasa]], som igjen drev de danske troppene ut i [[1521]]. Gustav Vasas valg til konge av Sverige markerte slutten for | Etter at [[Christian II]] hadde gjenerobret Sverige, utløste anslaget i [[1520]] mot den svenske adel i [[Stockholms blodbad]] et opprør under ledelse av [[Gustav Vasa]], som igjen drev de danske troppene ut i [[1521]]. Gustav Vasas valg til konge av Sverige markerte slutten for Kalmarunionen. | ||
==Endelig oppløsning== | ==Endelig oppløsning== | ||