291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Kategori endret.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Dokument pt Kalmarunionen.jpeg|Unionsbrevet fra 1397: «''Först at nw scule thisse thry riken hafue thenne koning, som ær koning Eric i hans lifdaghæ, oc siden evinnelicæ thisse thry riken en koning hafue oc ey flere ouer alle thry riken, suo at riken aldre at scilias meer, om Gudh wil''»}} | <onlyinclude>{{thumb|Dokument pt Kalmarunionen.jpeg|Unionsbrevet fra 1397: «''Först at nw scule thisse thry riken hafue thenne koning, som ær koning Eric i hans lifdaghæ, oc siden evinnelicæ thisse thry riken en koning hafue oc ey flere ouer alle thry riken, suo at riken aldre at scilias meer, om Gudh wil''»}} | ||
'''[[Kalmarunionen]]''' var et tronfellesskap (13. eller 20. juli [[1397]]-[[1523]]) som forente de tre kongedømmene, [[Danmark]], [[Norge]] (herunder [[Island]] og [[Grønland]]) og [[Sverige]] (med [[Finland]]) under en felles kongemakt. Periodens styreform var riksrådskonstitusjonalistisk, det vil si at det ved hvert tronskifte ble utformet en ny [[grunnlov]] (kalt [[håndfestning]]), som regulerte maktforholdet mellom hvert lands høyadel, representert ved [[Riksråd|riksrådene]], og den fellesnordiske kongemakten. Den svenske adels misnøye med den danske dominansen førte til at Sverige trakk seg ut av unionen, mens Norge forble i union med Danmark. Etter kong [[Christian II]]s forsøk på å utrydde Sveriges høyadel i ''[[Stockholms blodbad]]'' i 1520, ble Gustav Vasa valgt til svensk konge, noe som innebar Kalmarunionens reelle avskaffelse. [[Huset Oldenburg|Oldenborg]]- og Vasa-dynastiene fastholdt imidlertid sine krav på alle de nordiske tronene, noe ble brukt som begrunnelse for krigene mellom disse rikene i århundrene etter.</onlyinclude> | '''[[Kalmarunionen]]''' var et tronfellesskap (13. eller 20. juli [[1397]]-[[1523]]) som forente de tre kongedømmene, [[Danmark]], [[Norge]] (herunder [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]]) og [[Sverige]] (med [[Finland]]) under en felles kongemakt. Periodens styreform var riksrådskonstitusjonalistisk, det vil si at det ved hvert tronskifte ble utformet en ny [[grunnlov]] (kalt [[håndfestning]]), som regulerte maktforholdet mellom hvert lands høyadel, representert ved [[Riksråd|riksrådene]], og den fellesnordiske kongemakten. Den svenske adels misnøye med den danske dominansen førte til at Sverige trakk seg ut av unionen, mens Norge forble i union med Danmark. Etter kong [[Christian II]]s forsøk på å utrydde Sveriges høyadel i ''[[Stockholms blodbad]]'' i 1520, ble Gustav Vasa valgt til svensk konge, noe som innebar Kalmarunionens reelle avskaffelse. [[Huset Oldenburg|Oldenborg]]- og Vasa-dynastiene fastholdt imidlertid sine krav på alle de nordiske tronene, noe ble brukt som begrunnelse for krigene mellom disse rikene i århundrene etter.</onlyinclude> | ||
==Unionen== | ==Unionen== | ||