291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
De siste fragmentene av Kalmarunionen vedvarte til avslutningen av den danske borgerkrigen, [[Grevefeiden]]. I [[1536]] fastslo kong [[Christian III]]s håndfestning med det danske riksrådet at Norge skulle være en dansk provins, og Norges riksråd ble avskaffet, uten å være rådspurt. Men Norges formelle status som eget kongerike ble opprettholdt, fordi det var i Oldenburg-dynastiets interesse å bruke det norske arvekongedømmet som argument for at tronarvingene burde velges til danske konger. Norge beholdt noen separate institusjoner og sitt eget rettssystem, men ble i hovedsak fullstendig integrert i helstaten [[Danmark-Norge]] og styrt fra hovedstaden [[København]]. | De siste fragmentene av Kalmarunionen vedvarte til avslutningen av den danske borgerkrigen, [[Grevefeiden]]. I [[1536]] fastslo kong [[Christian III]]s håndfestning med det danske riksrådet at Norge skulle være en dansk provins, og Norges riksråd ble avskaffet, uten å være rådspurt. Men Norges formelle status som eget kongerike ble opprettholdt, fordi det var i Oldenburg-dynastiets interesse å bruke det norske arvekongedømmet som argument for at tronarvingene burde velges til danske konger. Norge beholdt noen separate institusjoner og sitt eget rettssystem, men ble i hovedsak fullstendig integrert i helstaten [[Danmark-Norge]] og styrt fra hovedstaden [[København]]. | ||
I [[1814]] ble kongen av Danmark-Norge gjennom [[Kielfreden]] tvunget til å avstå Norge til den kongen av Sverige, men Danmark beholdt de norske skattlandene [[Island]], [[Grønland]] og [[Færøyene]]. Kieltraktaten vakte imidlertid motstand i Norge, og stattholderen og tronarvingen prins [[Christian VIII|Christian Frederik]] stilte seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse. Han sammenkalte en grunnlovgivende forsamling som erklærte landet uavhengig, vedtok en liberal konstitusjon, og valgte ham til konge av Norge. Etter en kort krig med Sverige sommeren 1814 måtte den norske regjering godta fredsvilkårene i [[Mossekonvensjonen]]. Norges formelle selvstendighet ble anerkjent innenfor en personalunion med Sverige. Landet kunne beholde Grunnloven med de forandringer som var nødvendige for å kunne inngå i [[unionen mellom Sverige og Norge|unionen]]. | I [[1814]] ble kongen av Danmark-Norge gjennom [[Kielfreden]] tvunget til å avstå Norge til den kongen av Sverige, men Danmark beholdt de norske skattlandene [[Island]], [[Grønland (øy)|Grønland]] og [[Færøyene]]. Kieltraktaten vakte imidlertid motstand i Norge, og stattholderen og tronarvingen prins [[Christian VIII|Christian Frederik]] stilte seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse. Han sammenkalte en grunnlovgivende forsamling som erklærte landet uavhengig, vedtok en liberal konstitusjon, og valgte ham til konge av Norge. Etter en kort krig med Sverige sommeren 1814 måtte den norske regjering godta fredsvilkårene i [[Mossekonvensjonen]]. Norges formelle selvstendighet ble anerkjent innenfor en personalunion med Sverige. Landet kunne beholde Grunnloven med de forandringer som var nødvendige for å kunne inngå i [[unionen mellom Sverige og Norge|unionen]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||