Kalvskinnet (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]]''' er et strøk med gammel institusjonsarkitektur, og ligger innenfor elveslyngen i [[Trondheim]]. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude>

== Kultur- og sosialhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==

Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[J.N. Leuthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

Lengre opp anla og bygde E.C. Dahl 3 hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

Bydelen er et vitnesbyrd om byens historiske utvikling og økonomiske fremgang fra 16-1700-tallet. På nordsiden av Kongens gate finner vi [[Trondhjems hospital]], et anlegg som har røtter i erkebiskop Jon Raudes fattighospital fra 1270-tallet. Dette ligger ved Kalvskinnets nåværende grenser og danner det historiske utgangspunktet for den uvanlig tette institusjonsbebyggelse i området. I dette kvartalet vest i byen, kalt Kalvskinnet, er det, også i nasjonal sammenheng samlet et uvanlig stort antall institusjoner. Bygningene eksisterer fortsatt, er restaurert og tas vare på av det offentlige. Mens bruken av bygningene har endret seg, er det ytre bygningsmiljøet mer eller mindre intakt. På 1900-tallet ble det reist nye bygninger øst på Kalvskinnet. Disse rommer offentlige institusjoner og boliger, og de skiller seg ut fra det gamle bygningsmiljøet i stil og bygningsmaterialer.  

== Det sosiale kvartal 1700-1850 ==

Vi finner det enestående byggemiljøet for sosiale institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på [[Marinen]] strøk med i [[Bybranner i Trondheim|brannen 1681]], og på 1730-tallet sto det nye [[Trondhjem tukthus]] ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten.  

Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. Bygget danner den østlige grensen for det sosiale kvartal. [[Tronka]] i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.   

[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.