Kanaler: Forskjell mellom sideversjoner

Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via Mobekken og Movannet til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]].  

[[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet.  

Trolig var det både politiske og økonomiske forhold som gjorde at saken ikke kom videre, og i 1807 kom krigen. I [[1811]] ble det gjort et nytt forsøk på å fremme saken, da først og fremst en kanal mellom Christiania og Strømmen, men uten resultat. På [[riksforsamlingen]] i [[1814]] ble det atter gjort et fremstøt, men også da forgjeves. Året etter ble det lagt fram en «Subskripsjonsplan» for et [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]]anlegg mellom Christiania og Strømmen, fortsatt uten at realisering ble vedtatt. Etter dette ble det ikke behandlet planer for kanal mellom Christiania og Strømmen, derimot ble kanaliseringen av [[Vorma]] og [[Glomma]] tatt opp flere ganger. I [[1820-årene]] ønsket Finansdepartementet en utredning for en kanal mellom Mjøsa og Øyeren, med mulighet for å anlegge en «Jernvei fra Rælingsund til Christiania» – fortsatt uten resultat.