Skribenter
87 027
redigeringer
→Kanal via Nittedal og Maridalsvannet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
=== Kanal via Nittedal og Maridalsvannet === | === Kanal via Nittedal og Maridalsvannet === | ||
Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via Mobekken og [[Movann (Oslo)|Movannet]] til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]]. | Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via [[Movassbekken|Mobekken]] og [[Movann (Oslo)|Movannet]] til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]]. | ||
[[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet. | [[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet. | ||
=== Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] === | === Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] === | ||