Kaperfart: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  29. mai 2013
m
Korr
(Ny side: '''Kaperfart''' er en betegnelse på den sanksjonerte kapringen av fiendtlig nasjons handelsskip som ble foretatt av sivile besetninger fra middelalderen til inn på 1800-tallet....)
 
m (Korr)
 
Linje 5: Linje 5:
Avstanden mellom kaperfart og sjørøveri kunne være svært liten – for den som ble rammet var det i realiteten det samme, og man omtale ofte motstandens kaperskip som sjørøvere. Det er også mange eksempler på at kaperfarere tok seg til rette f.eks. ved å kapre nøytrale skip, eller å fortsette kaperfarten etter at krigshandlingene hadde blitt innstilt.
Avstanden mellom kaperfart og sjørøveri kunne være svært liten – for den som ble rammet var det i realiteten det samme, og man omtale ofte motstandens kaperskip som sjørøvere. Det er også mange eksempler på at kaperfarere tok seg til rette f.eks. ved å kapre nøytrale skip, eller å fortsette kaperfarten etter at krigshandlingene hadde blitt innstilt.


I norsk historie er kaperfarten særlig omtalt fra [[1700-tallet]] av, først under [[store nordiske krig]] og senere under [[Napoleonskrigene]], men også under mindre konflikter. Det ble drevet mye norsk kaperfart, men norske handelsskip opplevde også å bli tatt av svenske eller engelske kaperskip. Det finnes også tidligere eksempler, som ofte bærer preg av å ha blitt sanksjonert uoffisielt eller i ettertid. Et eksempel på dette er plyndring av [[Hansaforbundet|hanseatiske]] skip på [[1300-tallet|1300-]] og [[1400-tallet]], der det synes klart at norske makthavere godtok dette, samtidig som man ovenfor hansaen ga løfter om å rydde opp i problemet. I noen tilfeller var det myndighetspersoner som sto bak handlingene, som høvedsmannen [[Olav Nilsson]] på [[Bergenhus]] og senere hans enke [[Elise Eskildsdatter]] som drev kaperfart mot hanseatene mer eller mindre uavhengig om man var i krigstilstand eller ikke.
I norsk historie er kaperfarten særlig omtalt fra [[1700-tallet]] av, først under [[store nordiske krig]] og senere under [[Napoleonskrigene]], men også under mindre konflikter. Det ble drevet mye norsk kaperfart, men norske handelsskip opplevde også å bli tatt av svenske eller engelske kaperskip. Det finnes også tidligere eksempler, som ofte bærer preg av å ha blitt sanksjonert uoffisielt eller i ettertid. Et eksempel på dette er plyndring av [[Hansaforbundet|hanseatiske]] skip på [[1300-tallet|1300-]] og [[1400-tallet]], der det synes klart at norske makthavere godtok dette, samtidig som man overfor hansaen ga løfter om å rydde opp i problemet. I noen tilfeller var det myndighetspersoner som sto bak handlingene, som høvedsmannen [[Olav Nilsson]] på [[Bergenhus]] og senere hans enke [[Elise Eskildsdatter]] som drev kaperfart mot hanseatene mer eller mindre uavhengig om man var i krigstilstand eller ikke.


[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Sjøfart]]
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer