Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Historie: lenker til Haug-butikken
(setter inn nytt bilde) |
(→Historie: lenker til Haug-butikken) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Kapp Melkefabrikk ble etablert her i 1891, og dette var en avgjørende faktor for framveksten av stedet. Fabrikken var i drift fram til 1928 og hadde på det meste ca. 300 arbeidere. Samtidig hadde det lenge vært brygge ved Kapp, først i Smørvika og seinere (fra 1880-åra) på en odde litt lenger vest. På 1800-tallet var det også flere embetsgarder rundt Kapp. Dette var doktorgarden Evenrud, skrivergarden Underslaus (Undesløs), [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] og [[Mellom-Rustad]] (de to siste eid av forskjellige embetsmenn). | Kapp Melkefabrikk ble etablert her i 1891, og dette var en avgjørende faktor for framveksten av stedet. Fabrikken var i drift fram til 1928 og hadde på det meste ca. 300 arbeidere. Samtidig hadde det lenge vært brygge ved Kapp, først i Smørvika og seinere (fra 1880-åra) på en odde litt lenger vest. På 1800-tallet var det også flere embetsgarder rundt Kapp. Dette var doktorgarden Evenrud, skrivergarden Underslaus (Undesløs), [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] og [[Mellom-Rustad]] (de to siste eid av forskjellige embetsmenn). | ||
Kapp ble også kjent for sin politiske radikalisme; melkefabrikkarbeiderne organiserte seg tidlig og ble spydspisser i radikaliseringa av arbeiderbevegelsen på Østre Toten. Men etter at fabrikken la ned drifta, stagnerte Kapp. Det kom riktignok i gang ny industriproduksjon, bl.a. Remingtons skrivemaskinfabrikk og Scandia konfeksjonsfabrikk, men disse bedriftene hadde ikke på langt nær så mange arbeidsplasser som melkefabrikken. På 1970-tallet snudde utviklinga igjen, blant annet med utbygging av det store byggefeltet Stor-Enge ("Enge Store"). Privatbilismen gjorde at pendlingsavstanden til Gjøvik (ca. 12 km) og Lena (ca. 5 km) nå ble overkommelig. | Kapp ble også kjent for sin politiske radikalisme; melkefabrikkarbeiderne organiserte seg tidlig og ble spydspisser i radikaliseringa av arbeiderbevegelsen på Østre Toten. Men etter at fabrikken la ned drifta, stagnerte Kapp. Det kom riktignok i gang ny industriproduksjon, bl.a. Remingtons skrivemaskinfabrikk og Scandia konfeksjonsfabrikk, men disse bedriftene hadde ikke på langt nær så mange arbeidsplasser som melkefabrikken. På 1970-tallet snudde utviklinga igjen, blant annet med utbygging av det store byggefeltet Stor-Enge ("Enge Store"). Privatbilismen gjorde at pendlingsavstanden til Gjøvik (ca. 12 km) og Lena (ca. 5 km) nå ble overkommelig. | ||
Kapp har de seinere tiåra blitt stadig mer av en «soveby». Flere av dagligforretningene, blant annet [[Haug-butikken (Østre Toten)|Haug-butikken]] er lagt ned, og de to kioskene er heller ikke i drift lenger. Kapp bakeri ble nedlagt på 1990-tallet. | |||
== Steds- og innbyggernavnet == | == Steds- og innbyggernavnet == | ||
{{thumb høyre|Hamar-Kapp-ferja 1956.jpg|Rutetabell for Hamar-Kapp-ferja (sommeren 1956).}}Stedsnavnet Kapp er fra slutten av 1800-tallet. Det er belagt skriftlig fra 1883. Navnet er et lånord for odde og sikter trulig til det utstikkende neset der det gamle ferjeleiet ligger. Trulig kom navnet i bruk da brygga ble flytta fra Smørvika til dette neset. Dette skjedde på 1880-tallet. At stedsnavnet Kapp oppsto med melkefabrikken (bygd i 1890/91), som det hevdes i Norsk Stadnamnleksikon, kan derfor ikke være riktig. En person fra Kapp kalles en ''kapping''. | {{thumb høyre|Hamar-Kapp-ferja 1956.jpg|Rutetabell for Hamar-Kapp-ferja (sommeren 1956).}}Stedsnavnet Kapp er fra slutten av 1800-tallet. Det er belagt skriftlig fra 1883. Navnet er et lånord for odde og sikter trulig til det utstikkende neset der det gamle ferjeleiet ligger. Trulig kom navnet i bruk da brygga ble flytta fra Smørvika til dette neset. Dette skjedde på 1880-tallet. At stedsnavnet Kapp oppsto med melkefabrikken (bygd i 1890/91), som det hevdes i Norsk Stadnamnleksikon, kan derfor ikke være riktig. En person fra Kapp kalles en ''kapping''. | ||