Karbidlampe

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Karbidlampe type «Germania», fabr. Herman Riemann, Chemitz-Coblenz, Tyskland, en gang mellom 1880-1939.

Foto: Norsk Teknisk Museum

Karbidlampe, også kalt karbidlykt er en gasslampe som fra begynnelsen av 1890-åra ble mye brukt til belysning fram til elektritistet overtok.

Historie

Karbidlamper ble brukt til å belyse bygninger, som fyrlys, og som hovedlys på de første biler og sykler. Bærbare karbidlamper ble brukt som håndlykter og hodelykter, ikke minst i gruveindustrien og tunnelarbeider på begynnelsen av 1900-tallet.

Etter at karbidlampene i stor grad ble erstattet av elektrisk lys, ble bruken gjenopptatt under andre verdenskrig da det var stor knapphet på andre lyskilder.

Funksjon

I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, og som under trykk ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.

Karbidfabrikker

Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektisk kraft, og bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen.

Kilder

• Karbidlampe i Store norske leksikon
• Odda si industrihistorie, Norsk vasskraft- og industristadmuseum