Skribenter
87 027
redigeringer
→Plankeveien
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Plankeveien == | == Plankeveien == | ||
{{thumb|Cudriobakken - 2014-05-29 at 14-37-11.jpg|«Cudriobakken», en del av Plankeveien i Østmarka i Oslo.|[[Bruker:Kjetil _r|Kjetil Ree]]|2014}} | |||
Den mest berømte av hennes veiarbeider er den såkalte plankeveien. I lengre tid hadde det fra sagbrukene i Rausjø og Enebakk | Den mest berømte av hennes veiarbeider er den såkalte plankeveien. I lengre tid hadde det fra sagbrukene i Rausjø og Enebakk foregått en betydelig transport av planker og bord på vinterføre gjennom de sentrale deler av Østmarka frem til [[Elvåga]] og langs denne til [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]] og [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] videre til [[Bordtomtene (Oslo)|bordtomtene]] ved [[Akerselven]]s utløp. | ||
Dette var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra Persbråten ved Elvåga og tversover til [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Persbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om Ellingsrud. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra Øgårdsmosen på skrå ned til plankeveien og kommer ned på denne omtrent midtveis mellom Langvann og Elvåga. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «Cudriobakken». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste, og helt til krigen sluttet i 1945 lå den uberørt langs fjellskråningen, velplanert og med delvis oppmurte sidekanter. Bakkens nære tilknytning til plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Persbråten etter ny vending. Nå er «Cudriobakken» delvis ødelagt ved at de tidligere nevnte sidekanter er veltet ut for å gjøre veien bedre brukbar som traktorvei. | |||
Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1965, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste. | Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1965, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste. | ||