Karen Cudrio: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Karen Cudrio (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 17:21

1 446 byte fjernet , 21. apr. 2023

m

→‎Eide 2/3 av Østmarka

Axel Scheel

Skribenter

20 170

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>
 {{thumb|Losby - Ole Tobias Olsen.jpg|Losby gods, ca 1890.|Foto: Ole Tobias Olsen / Nasjonalbiblioteket}}
-'''[[Karen Cudrio]]''' (født ''Hofgaard'' [[26. oktober]] [[1716]] i [[Bragernes]], død [[1797]]) var datter av kjøpmann og trelasthandler [[Andreas Jenssøn Hofgaard]] på Bragernæs og Kirsten Flor. Hun giftet seg i 1738 med [[Peter Cudrio]] (1704–1765). Som hans enke kom hun til å bli en av de rikeste personer i [[Oslo|Christiania]] og omegn.</onlyinclude>
+'''[[Karen Cudrio]]''' (født ''Hofgaard'' [[26. oktober]] [[1716]] på [[Bragernes]], død [[1797]]) var datter av kjøpmann og trelasthandler [[Andreas Jenssøn Hofgaard]] på Bragernes og Kirsten Flor. Hun giftet seg i 1738 med [[Peter Cudrio]] (1704–1765). Som hans enke kom hun til å bli en av de rikeste personer i [[Oslo|Christiania]] og omegn.</onlyinclude>
-Hun satt som eier av [[Losby (Lørenskog)|Losby]] og mesteparten av [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]], og hun hadde også en mengde andre eiendommer som hun forvaltet uvanlig godt, blant annet 140 000 mål skog. Hun var kjent som en sparsommelig og nøktern kvinne. Da hun døde i 1797 hadde sju av hennes åtte allerede gått bort, og det ble barna til døtrene Kirstine (død 1787) og Hansine (død 1796) som arvet eiendommene. Det finnes flere navn i Lørenskog som minner om Cudriofamilien, blant annet [[Cudrioberget]].
+Hun satt som eier av [[Losby (Lørenskog)|Losby]] og mesteparten av [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]], og hun hadde også en mengde andre eiendommer som hun forvaltet uvanlig godt, blant annet 140 000 mål skog. Hun var kjent som en sparsommelig og nøktern kvinne. Da hun døde i 1797 hadde sju av hennes åtte barn allerede gått bort, og det ble barna til døtrene Kirstine (død 1787) og Hansine (død 1796) som arvet eiendommene. Det finnes flere navn i Lørenskog som minner om Cudriofamilien, blant annet [[Cudrioberget]].
 == «Cudrona» ==
-I de første årene av 1900-tallet, kunne man høre eldre mennesker, hvis forfedre hadde hatt sin boplass og sitt virke i kanten av Østmarka, og av og til et stykke inn i denne, fortelle om en meget initiativrik og dyktig kvinne, som hadde levet for over hundre år siden. De kalte henne «Cudrona», og hun bodde i sin tid på [[Skullerud (Lørenskog)|Skullerud]] i Lørenskog.
+I de første årene av 1900-tallet, kunne man høre eldre mennesker, hvis forfedre hadde hatt sin boplass og sitt virke i kanten av Østmarka, og av og til et stykke inn i denne, fortelle om en meget initiativrik og dyktig kvinne, som hadde levet for over hundre år siden. De kalte henne «Cudrona», og hun bodde i sin tid på [[Skullerud]] (eller Skulerud) i Lørenskog (hun eide også [[Skullerud (gård i Oslo)]]).
 Spør man idag folk som bor i distriktet, om de vet hvem «Cudrona» var, får man sjelden noe svar. Noen få har kanskje hørt navnet, det er det hele. For 200 år siden var det vel ingen i Nordstrandsområdet som ikke visste hvem «Cudrona» var.
@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 Bøndenes stilling på denne tiden var meget svak. Det var tre uår på rad, i årene 1740-1942, sommedførte minimale og dårlige avlinger, og mange bønder ble bragt på fallittens rand. Handel og skipsfart derimot blomstret som aldri før, og blant borgerne i byen var det jevn velstand. Følgen var at en stor del av gårdene i [[Aker herred|Aker]] ble solgt til kjøpmenn i Kristiania. Peter Cudrio må ha tjent godt på sin handel, han bodde i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegaten 28]] i byen, et toetasjes bindingsverkshus - og eide det meste av det nåværende [[Homansbyen]], [[Damløkken (Oslo)|Damløkken]] hvor senere regjeringsbygningene er bygget og andre løkker ved Akerselven.
-Omkring 1760 var han dessuten eier av [[Skraperud (Oslo)|Skraperud]], [[Østby (Lørenskog)|Østby]], [[Jørgensrud (gård i Oslo)|Jørgensrud]], [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]], [[Sarabråten]], [[Bremsrud (gård i Oslo)|Bremsrud]], [[Skullerud (Lørenskog)|Skullerud]] (i Lørenskog), Lille Lie, [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]] og de typiske skogeiendommene Hanoa, Rausjøbruket med 37&nbsp;000 mål skog og fire sager og 11 plasser, Krokhol og [[Losby (Lørenskog)|Losby]] som utgjorde en stor og viktig del av «imperiet».
+Omkring 1760 var han dessuten eier av [[Skraperud (Oslo)|Skraperud]], [[Østby (Lørenskog)|Østby]], [[Jørgensrud (gård i Oslo)|Jørgensrud]], [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]], [[Sarabråten]], [[Bremsrud (gård i Oslo)|Bremsrud]], Skullerud eller [[Skulerud (Lørenskog)]], Lille Lie, [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]] og de typiske skogeiendommene Hanoa, Rausjøbruket med 37&nbsp;000 mål skog og fire sager og 11 plasser, Krokhol og [[Losby (Lørenskog)|Losby]] som utgjorde en stor og viktig del av «imperiet».
 I alt eide han 140&nbsp;000 mål, og 2/3 av det vi kaller Østmarka som strakk seg fra [[Øyeren]] til [[Oslofjorden]], var hans eiendom. Selv flyttet han med sin familie til Skullerud. (Noen kilder oppgir at Karen Cudrio ble boende i byen). Fra dette sentrale stedet var det lettere å ta hånd om de mange eiendommene, og etter hans død i 1765 ble det enken som i 30 år fra dette sted fortsatte å administrere disse store områdene.
@@ Linje 27: / Linje 27: @@
 == Plankeveien ==
 {{thumb|Cudriobakken - 2014-05-29 at 14-37-11.jpg|«Cudriobakken», en del av Plankeveien i Østmarka i Oslo.|[[Bruker:Kjetil _r|Kjetil Ree]]|2014}}
-Den mest berømte av hennes veiarbeider er den såkalte plankeveien. I lengre tid hadde det fra sagbrukene i Rausjø og Enebakk foregått en betydelig transport av planker og bord på vinterføre gjennom de sentrale deler av Østmarka frem til [[Elvåga]] og langs denne til [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]] og [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] videre til [[Bordtomtene (Oslo)|bordtomtene]] ved [[Akerselven]]s utløp.
+{{utdypende artikkel|Plankeveien}}
+Karen Cudrio er tillagt mye av æren for etableringen av Plankeveien, den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], og som var den tids hovedvei til [[Oslo|Christiania]] fra sagene i [[Rausjøgrenda]] og [[Enebakk kommune|Enebakk]]. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
-Dette var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra Pettersbråten ved Elvåga og tversover til [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Persbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om Ellingsrud. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra Øgårdsmosen på skrå ned til plankeveien og kommer ned på denne omtrent midtveis mellom Langvann og Elvåga. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «Cudriobakken». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste, og helt til krigen sluttet i 1945 lå den uberørt langs fjellskråningen, velplanert og med delvis oppmurte sidekanter. Bakkens nære tilknytning til plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending. Nå er «Cudriobakken» delvis ødelagt ved at de tidligere nevnte sidekanter er veltet ut for å gjøre veien bedre brukbar som traktorvei.
+Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.
-Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.
 == Oppgjørssted  ==
@@ Linje 57: / Linje 56: @@
 == Kilder ==
+*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]
+*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]
 * Bjørn Bonde nr. 1 fra 1978: artikkel av John Didriksen: "Hvem var Cudrona?"
 * Nordstrands Blad fra 21. juli 1964.
@@ Linje 63: / Linje 64: @@
 {{aktuell historie|388|11.09.2006}}
 {{DEFAULTSORT:CUDRIO, KAREN}}