Karen Toller: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  23. nov. 2015
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnen i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.  
'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnen i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.  


Hun var datter av [[Leksikon:Assessor|assassor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.
Hun var datter av [[Leksikon:Assessor|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.


Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk to barn; først datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, og så Frederik Ferdinand Hausmann i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.
Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk to barn; først datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, og så Frederik Ferdinand Hausmann i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.