291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Hun var datter av [[Leksikon:Assessor|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne. | Hun var datter av [[Leksikon:Assessor|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne. | ||
Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk | Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk tre barn; først datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut. | ||
Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]] tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheteter. Noen få uker etter at han døde solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen låi [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned. | Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]] tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheteter. Noen få uker etter at han døde solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen låi [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned. | ||