Karl IV: Forskjell mellom sideversjoner

329 byte lagt til ,  21. mar. 2023
ingen redigeringsforklaring
m (→‎Forholdet til Norge: det var biskop Arup som foretok kroningen)
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 17: Linje 17:
| barn          = Lovisa<br />Carl Oscar Vilhelm<br />Fredrik
| barn          = Lovisa<br />Carl Oscar Vilhelm<br />Fredrik
}}
}}
'''Karl IV''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.  
'''[[Karl IV]]''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.  


Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859 overtok Karl tronen i begge riker.
Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859, overtok Karl tronen i begge riker.


==Utdanning og personlighet==
==Utdanning og personlighet==


Karl IV var mer interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi enn i politikk. Han malte og skrev dikt, særlig dikt fra sagatiden. Kongen var også kjent som en levemann og kvinnebedårer. I barndommen fikk han en oppdragelse som var uvanlig for kongefamilier, med mye omsorg fra foreldrene. I utdanningen ble humaniora vektlagt, og han hadde lærere som filosofen Christopher Boström. [[Otto Aubert]] underviste ham i [[norsk]]. Etter et kort opphold ved Universitetet i Uppsala høsten [[1844]] reiste han til Norge, hvor han våren [[1845]] studerte ved [[Universitetet i Oslo]] under historikerne [[Rudolf Keysers]] og [[P.A. Munch]].
Karl IV var mer interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi enn i politikk. Han malte og skrev dikt, særlig dikt fra sagatiden. Kongen var også kjent som en levemann og kvinnebedårer. I barndommen fikk han en oppdragelse som var uvanlig for kongefamilier, med mye omsorg fra foreldrene. I utdanningen ble humaniora vektlagt, og han hadde lærere som filosofen Christopher Boström. [[Otto Aubert]] underviste ham i [[norsk]]. Etter et kort opphold ved Universitetet i Uppsala høsten [[1844]] reiste han til Norge, hvor han våren [[1845]] studerte ved [[Universitetet i Oslo]] under historikerne [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]].


==Forholdet til Norge==
==Forholdet til Norge==
Linje 29: Linje 29:
Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet.  
Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet.  


Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]] ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og byåkratene i regjeringen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret.  
Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]], ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret.  


I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i [[Kristiania stift]], [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen.
I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i Christiania, [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen.


I Norge fikk Birch-Reichenwald en ledende rolle i politikken. Stattholderembetet ble nå formelt opphevet, noe som ble godt mottatt. Riktignok var dette en symbolhandling, det hadde uansett ikke vært planer om å utnevne en ny stattholder. Men vedtaket i Stortinget om å fjerne stattholderembetet ble møtt med en langt kraftigere reaksjon i Sverige enn kongen hadde ventet. Svenskene mente at det krenket «den högre ställning som Henne [Sverige] i unionen tillkommer», en formulering som ikke falt i god jord i Norge. Kongen måtte gjøre retrett, men markerte sin mening ved å gi sanksjonsnektelsen i norsk statsråd i stedet for i felles statsråd. Stattholderstriden trekkes sjelden fram som en viktig punkt i forhold til [[unionsoppløsninga]], men den utløste en del tanker som senere kom i full blomst gjennom andre saker.  
I Norge fikk Birch-Reichenwald en ledende rolle i politikken. Stattholderembetet ble nå formelt opphevet, noe som ble godt mottatt. Riktignok var dette en symbolhandling, det hadde uansett ikke vært planer om å utnevne en ny stattholder. Men vedtaket i Stortinget om å fjerne stattholderembetet ble møtt med en langt kraftigere reaksjon i Sverige enn kongen hadde ventet. Svenskene mente at det krenket «den högre ställning som Henne [Sverige] i unionen tillkommer», en formulering som ikke falt i god jord i Norge. Kongen måtte gjøre retrett, men markerte sin mening ved å gi sanksjonsnektelsen i norsk statsråd i stedet for i felles statsråd. Stattholderstriden trekkes sjelden fram som en viktig punkt i forhold til [[unionsoppløsninga]], men den utløste en del tanker som senere kom i full blomst gjennom andre saker.  


Forsøk på å få gjennom en ny hærordning i Norge falt igjen sammen. I [[1863]] og [[1866]] forkasta Stortinget forslagene, og i [[1868]] måtte statsråd [[Harald Storm Wergeland]] gå av. Dette kan sees som parlamentarismens første seier i Norge, ifølge [[Halvdan Koht]].  
Forsøk på å få gjennom en ny hærordning i Norge falt igjen sammen. I [[1863]] og [[1866]] forkasta Stortinget forslagene, og i [[1868]] måtte statsråd [[Harald Storm Wergeland]] gå av. Dette kan sees som [[parlamentarisme]]ns første seier i Norge, ifølge [[Halvdan Koht]].  


Til tross for at hans reformforsøk i Norge ikke førte fram var han livet gjennom godt likt av det norske folk, og blant politikere var man også oppmerksom på at kongen en rekke ganger hadde støttet norske krav men hadde blitt overkjørt av den svenske regjeringen.
Til tross for at hans reformforsøk i Norge ikke førte fram var han livet gjennom godt likt av det norske folk, og blant politikere var man også oppmerksom på at kongen en rekke ganger hadde støttet norske krav men hadde blitt overkjørt av den svenske regjeringen.
Linje 43: Linje 43:
Karl IV etterlot seg ingen mannlig arving. Hans bror Gustav hadde også gått bort, og det falt derfor på den tredje sønnen av Oscar I, [[Oscar II]], å ta over tronen.  
Karl IV etterlot seg ingen mannlig arving. Hans bror Gustav hadde også gått bort, og det falt derfor på den tredje sønnen av Oscar I, [[Oscar II]], å ta over tronen.  


Selv regnet Karl IV sitt liv som bortkastet, og ønsket blant annet ingen store seremonier ved sin bortgang. Det skulle bare reises en enkel minnestein på graven, og det skulle ikke holdes taler i begravelsen. Dette ble ikke fulgt opp, kongens popularitet førte til at det ble erklært landesorg.  
Selv regnet Karl IV sitt liv som bortkastet, og ønsket blant annet ingen store seremonier ved sin bortgang. Det skulle bare reises en enkel minnestein på graven, og det skulle ikke holdes taler i begravelsen. Dette ble ikke fulgt opp. Kongens popularitet førte til at det ble erklært landesorg, og i likhet med de andre medlemmene av den svenske kongefamilien ble han gravlagt i en prangende sarkofag i Riddarholmskyrkan i Stockholm.
 
[[Carl 15. gate (Tønsberg)|Carl 15. gate]] i [[Tønsberg]] er oppkalt etter han.


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 53: Linje 55:
{{Verv|Forgjenger=[[Oscar I]]|Hva=Konge av Sverige og [[Norges monarker|Norge]]|Startår=[[1859]]|Sluttår=[[1872]]|Etterfølger=[[Oscar II]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Oscar I]]|Hva=Konge av Sverige og [[Norges monarker|Norge]]|Startår=[[1859]]|Sluttår=[[1872]]|Etterfølger=[[Oscar II]]}}
{{sluttboks}}
{{sluttboks}}
{{Stattholdere 1814-1873}}


{{DEFAULTSORT:Karl 04}}
{{DEFAULTSORT:Karl 04}}
Linje 59: Linje 62:
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
[[Kategori:Personer]]