Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
språkpirk
(gata i Tønsberg) |
(språkpirk) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
'''Karl IV''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død. | '''Karl IV''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død. | ||
Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859 overtok Karl tronen i begge riker. | Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859, overtok Karl tronen i begge riker. | ||
==Utdanning og personlighet== | ==Utdanning og personlighet== | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet. | Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet. | ||
Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]] ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og byåkratene i regjeringen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret. | Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]], ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og byåkratene i regjeringen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret. | ||
I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i Christiania, [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen. | I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i Christiania, [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen. | ||