Skribenter
87 027
redigeringer
→Forholdet til Norge
| Linje 35: | Linje 35: | ||
I Norge fikk Birch-Reichenwald en ledende rolle i politikken. Stattholderembetet ble nå formelt opphevet, noe som ble godt mottatt. Riktignok var dette en symbolhandling, det hadde uansett ikke vært planer om å utnevne en ny stattholder. Men vedtaket i Stortinget om å fjerne stattholderembetet ble møtt med en langt kraftigere reaksjon i Sverige enn kongen hadde ventet. Svenskene mente at det krenket «den högre ställning som Henne [Sverige] i unionen tillkommer», en formulering som ikke falt i god jord i Norge. Kongen måtte gjøre retrett, men markerte sin mening ved å gi sanksjonsnektelsen i norsk statsråd i stedet for i felles statsråd. Stattholderstriden trekkes sjelden fram som en viktig punkt i forhold til [[unionsoppløsninga]], men den utløste en del tanker som senere kom i full blomst gjennom andre saker. | I Norge fikk Birch-Reichenwald en ledende rolle i politikken. Stattholderembetet ble nå formelt opphevet, noe som ble godt mottatt. Riktignok var dette en symbolhandling, det hadde uansett ikke vært planer om å utnevne en ny stattholder. Men vedtaket i Stortinget om å fjerne stattholderembetet ble møtt med en langt kraftigere reaksjon i Sverige enn kongen hadde ventet. Svenskene mente at det krenket «den högre ställning som Henne [Sverige] i unionen tillkommer», en formulering som ikke falt i god jord i Norge. Kongen måtte gjøre retrett, men markerte sin mening ved å gi sanksjonsnektelsen i norsk statsråd i stedet for i felles statsråd. Stattholderstriden trekkes sjelden fram som en viktig punkt i forhold til [[unionsoppløsninga]], men den utløste en del tanker som senere kom i full blomst gjennom andre saker. | ||
Forsøk på å få gjennom en ny hærordning i Norge falt igjen sammen. I [[1863]] og [[1866]] forkasta Stortinget forslagene, og i [[1868]] måtte statsråd [[Harald Storm Wergeland]] gå av. Dette kan sees som | Forsøk på å få gjennom en ny hærordning i Norge falt igjen sammen. I [[1863]] og [[1866]] forkasta Stortinget forslagene, og i [[1868]] måtte statsråd [[Harald Storm Wergeland]] gå av. Dette kan sees som [[parlamentarisme]]ns første seier i Norge, ifølge [[Halvdan Koht]]. | ||
Til tross for at hans reformforsøk i Norge ikke førte fram var han livet gjennom godt likt av det norske folk, og blant politikere var man også oppmerksom på at kongen en rekke ganger hadde støttet norske krav men hadde blitt overkjørt av den svenske regjeringen. | Til tross for at hans reformforsøk i Norge ikke førte fram var han livet gjennom godt likt av det norske folk, og blant politikere var man også oppmerksom på at kongen en rekke ganger hadde støttet norske krav men hadde blitt overkjørt av den svenske regjeringen. | ||