Karl Johans gate: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(starter galleri)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
<onlyinclude>Karl Johans gate består av to gater som har blitt knyttet sammen. Strekningen fra [[Egertorget]] til Jernbanetorget ble anlagt som en gate på [[1700-tallet]]. Den lå da rett på innsiden av vollene som omga [[Christian IV]]s by. Gateløpet var først delt i tre gater med egne navn: [[Østre Gade]], [[Kirkebakken (Oslo)|Kirkebakken]] og [[Kirkestredet (Oslo)|Kirkestredet]]. I [[1840]] ble de slått sammen og fikk navnet Østre Gade. Leddet ''kirke-'' viste til [[Oslo domkirke]] som ligger ved [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] rett ved gata. Den andre delen, fra Egertorget mot Slottet, ble anlagt mot slutten av [[1830-åra]] i forbindelse med byggingen av Slottet og byutvidelsen. I 1840 fikk den navnet Slotsvejen, og i [[1852]] fikk den navn etter den da avdøde Karl III Johan. [[Universitetet i Oslo|Universitetsbygningene]] sto ferdig på samme tid, og bidro til å gi gata et helt spesielt preg. Det ble reist flere fasjonable gårder langs veien, og samtidig ble [[Eidsvolls plass]] regulert som park idet de som bygde ikke ønsket å ha hus på den andre siden av gata.</onlyinclude>   
<onlyinclude>Karl Johans gate består av to gater som har blitt knyttet sammen. Strekningen fra [[Egertorget]] til Jernbanetorget ble anlagt som en gate på [[1700-tallet]]. Den lå da rett på innsiden av vollene som omga [[Christian IV]]s by. Gateløpet var først delt i tre gater med egne navn: [[Østre Gade]], [[Kirkebakken (Oslo)|Kirkebakken]] og [[Kirkestredet (Oslo)|Kirkestredet]]. I [[1840]] ble de slått sammen og fikk navnet Østre Gade. Leddet ''kirke-'' viste til [[Oslo domkirke]] som ligger ved [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] rett ved gata. Den andre delen, fra Egertorget mot Slottet, ble anlagt mot slutten av [[1830-åra]] i forbindelse med byggingen av Slottet og byutvidelsen. I 1840 fikk den navnet Slotsvejen, og i [[1852]] fikk den navn etter den da avdøde Karl III Johan. [[Universitetet i Oslo|Universitetsbygningene]] sto ferdig på samme tid, og bidro til å gi gata et helt spesielt preg. Det ble reist flere fasjonable gårder langs veien, og samtidig ble [[Eidsvolls plass]] regulert som park idet de som bygde ikke ønsket å ha hus på den andre siden av gata.</onlyinclude>   


I forbindelse med oppføringen av Stortingsbygningen ble de to gateløpene i [[1860]] slått sammen. Man kan på Egertorget se hvordan gata har en tydelig knekk. I tillegg er paradegata fra Egertorget til Slottet er bredere enn den nedre delen, som opprinnelig var ei ordinær bygate i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]].
{{thumb|Kvadraturen Kristiania 1861.jpg|På kartet fra 1861, tegnet i 1860, er gatene slått sammen, men den østlige delen heter fortatt Østre Gade. Knekken ved Egertorget og forskellen i bredde er lett synlig.}}
{{thumb|Kvadraturen Kristiania 1861.jpg|På kartet fra 1861, tegnet i 1860, er gatene slått sammen, men den østlige delen heter fortatt Østre Gade. Knekken ved Egertorget og forskellen i bredde er lett synlig.}}
I forbindelse med oppføringen av Stortingsbygningen ble de to gateløpene i [[1860]] slått sammen. Man kan på Egertorget se hvordan gata har en tydelig knekk. I tillegg er paradegata fra Egertorget til Slottet er bredere enn den nedre delen, som opprinnelig var ei ordinær bygate i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]].


Karl Johans gate har gått gjennom flere ansiktsløftninger gjennom årene. Den mest omfattende kom i forbindelse med [[Hovedstadsaksjonen]] fram mot [[2005]], da man skulle feire hundreårsjubileet for [[Unionsoppløsningen]]. Den vestre delen, fra Egertorget til Slottet, ble brolagt. Fortauene ble belagt med store granittheller, og det ble lagt kantstein. De moderne lyktestolpene ble erstattet med stolper som er tilnærmet lik de som ble satt opp i [[1920-åra]]. Kjørebanen ble kraftig innsnevret, og det er nå langt mindre trafikk på denne delen av Karl Johans gate enn tidligere.  
Karl Johans gate har gått gjennom flere ansiktsløftninger gjennom årene. Den mest omfattende kom i forbindelse med [[Hovedstadsaksjonen]] fram mot [[2005]], da man skulle feire hundreårsjubileet for [[Unionsoppløsningen]]. Den vestre delen, fra Egertorget til Slottet, ble brolagt. Fortauene ble belagt med store granittheller, og det ble lagt kantstein. De moderne lyktestolpene ble erstattet med stolper som er tilnærmet lik de som ble satt opp i [[1920-åra]]. Kjørebanen ble kraftig innsnevret, og det er nå langt mindre trafikk på denne delen av Karl Johans gate enn tidligere.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer