Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
→Hvem skjøt Karl XII
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Karl XII av Sverige|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava | '''[[Karl XII av Sverige|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland. | ||
Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et | Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykka forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for ei kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude> | ||
På Fredriksten, på stedet der det antas at kongen ble skutt, ble det reist et felles svensk-norsk minnesmerke i 1938. | På Fredriksten, på stedet der det antas at kongen ble skutt, ble det reist et felles svensk-norsk minnesmerke i 1938. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Diskusjonen om hvem som skjøt det dødelige skuddet har gått i nesten 300 år. Var det en «ærlig» norsk kule, eller var det en svensk morder? | Diskusjonen om hvem som skjøt det dødelige skuddet har gått i nesten 300 år. Var det en «ærlig» norsk kule, eller var det en svensk morder? | ||
Ingen av dem som var tilstede den skjebnesvangre kvelden trodde da at dette var et mord. Alle regnet med at kongen fikk et fiendtlig skudd gjennom hodet, enten en muskettkule eller en kule fra et «drueskudd», en slags haglskudd skutt med kanon. Skuddet kom trolig fra [[Overberget fort]] eller fra hovedfestningen. | Ingen av dem som var tilstede den skjebnesvangre kvelden trodde da at dette var et mord. Alle regnet med at kongen fikk et fiendtlig skudd gjennom hodet, enten en muskettkule eller en kule fra et «drueskudd», en slags haglskudd skutt med kanon. Skuddet kom trolig fra [[Overberget fort]] eller fra hovedfestningen. | ||
Men ganske snart begynte det å gå rykter om at kongen var myrdet, skutt av en av sine egne. Og det kunne være flere som ønsket kongen død, det var mange som var lei av krigen. Teoriene om hvem morderen kunne være ble etter hvert mange, men de fleste syntes å tro at kongens svoger, prins Fredrik av Hessen-Kassel sto bak. Han kunne ikke ha gjort det selv, for han var ikke tilstede i løpegravene den kvelden, men han kunne ha hatt hjelpere. De fleste som tror på mordteorien har pekt på general Maigret som den mest sannsynlige, men bevis er ikke lagt fram. | Men ganske snart begynte det å gå rykter om at kongen var myrdet, skutt av en av sine egne. Og det kunne være flere som ønsket kongen død, det var mange som var lei av krigen. Teoriene om hvem morderen kunne være ble etter hvert mange, men de fleste syntes å tro at kongens svoger, prins Fredrik av Hessen-Kassel sto bak. Han kunne ikke ha gjort det selv, for han var ikke tilstede i løpegravene den kvelden, men han kunne ha hatt hjelpere. De fleste som tror på mordteorien, har pekt på general Maigret som den mest sannsynlige, men bevis er ikke lagt fram. | ||
Kongens balsamerte lik er tatt opp og undersøkt flere ganger, senest i 1917, og det er planer om igjen å undersøke liket. Gjennom årene er det skrevet en lang rekke bøker og avhandlinger om Karl XIIs død. Mange historikere og ulike eksperter støtter mordteorien, og viser til undersøkelser av kongens lik, gjennomførte undersøkelser på stedet og ballistiske målinger. Minst like mange eksperter avviser mordteorien, og viser til at dette er spekulasjoner uten noen bevis. Det at Karl XII gjennom sine felttog stadig hadde oppsøkt farlige situasjoner, at han var truffet av kuler minst | Kongens balsamerte lik er tatt opp og undersøkt flere ganger, senest i 1917, og det er planer om igjen å undersøke liket. Gjennom årene er det skrevet en lang rekke bøker og avhandlinger om Karl XIIs død. Mange historikere og ulike eksperter støtter mordteorien, og viser til undersøkelser av kongens lik, gjennomførte undersøkelser på stedet og ballistiske målinger. Minst like mange eksperter avviser mordteorien, og viser til at dette er spekulasjoner uten noen bevis. Det at Karl XII gjennom sine felttog stadig hadde oppsøkt farlige situasjoner, at han var truffet av kuler minst fem ganger tidligere og at en lang rekke andre soldater ble drept samme natten tilsier at det omsider var blitt hans tur. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{thumb|Sarkofag Karl XII Riddarholmskyrkan.jpg|Sarkofagen i Riddarholmskyrkan i 2019.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}} | |||
*C. O. Munthe: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', (1906) | *C. O. Munthe: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', (1906) | ||
*Karolinska förbundet: ''Sanning og sägen om Karl XIIs död'' (Stockholm 1941) | *Karolinska förbundet: ''Sanning og sägen om Karl XIIs död'' (Stockholm 1941) | ||
| Linje 56: | Linje 57: | ||
*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988. | *Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988. | ||
*Ullgren, Peter: ''Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718'', Norstedts 2018. | |||
*{{WP-artikkel|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII|Karl XII|sv}} | *{{WP-artikkel|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII|Karl XII|sv}} | ||
==Galleri== | == Galleri == | ||
<gallery | <gallery> | ||
1330. Fredrikssten. Karl XII dødssted. - no-nb digifoto 20151204 00214 bldsa PK13609.jpg|Et av flere monumenter som er satt opp på Karl XIIs antatte dødssted i Halden.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||