Karljohansvern (kulturminneløype): Forskjell mellom sideversjoner

Karljohansvern (kulturminneløype) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. jul. 2012 kl. 15:09

10 byte fjernet , 29. jul. 2012

ingen redigeringsforklaring

Jon Christian Brekke (Jobr)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer

1 558

redigeringer

Sideversjonen fra 29. jul. 2012 kl. 15:00 (vis kilde) Jon Christian Brekke (Jobr) (samtale \| bidrag) (Ny side: {{Mal:Redigerer Karljohansvern (kulturminneløype)}}Marinebasen og verftet på '''Karljohansvern''' ble etablert ved kongelig resolusjon av 21. november 1818, få år etter unionsinngåe...)		Sideversjonen fra 29. jul. 2012 kl. 15:09 (vis kilde) Jon Christian Brekke (Jobr) (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:~~Redigerer~~ Karljohansvern (kulturminneløype)}}Marinebasen og verftet på '''Karljohansvern''' ble etablert ved kongelig resolusjon av 21. november 1818, få år etter unionsinngåelsen med Sverige. Planene for en ny norsk marine var store og flåtehavnen i Stavern ville derfor være for liten. Etableringen av Horten som orlogshavn var fra første øyeblikk omstridt. Gjennom årene måtte marinebasen tåle flere tilbakeslag. Ulike planer ble framlagt og endret og byggevirksomheten var svært ujevn. Planene om å bygge en stor festningsby på Hortenstangen ble skrinlagt før 1850. Boligbyggingen fortsatte imidlertid på utsiden av etablissementet og la grunnlaget for det som senere ble Horten by. Utviklingen av anlegget utover på 1800-tallet har stor militærhis- torisk interesse i Norge. Til tross for skrinleggingen av festnings- byen fortsatte oppbyggingen av forsvarsverkene i tiden fra 1850 til 1876. Fortene Citadellet (1852) og Norske Løve (1859) ble kort tid etter at de ble fullført karakterisert som umoderne. På 1870-tallet fortsatte festningsbyggingen med bygging av Møringa-, Tivoli- og Hortenstangens batterier (1874, 1874, 1876), men også disse var umoderne da de sto ferdig.		{{Mal:Karljohansvern (kulturminneløype)}}Marinebasen og verftet på '''Karljohansvern''' ble etablert ved kongelig resolusjon av 21. november 1818, få år etter unionsinngåelsen med Sverige. Planene for en ny norsk marine var store og flåtehavnen i Stavern ville derfor være for liten. Etableringen av Horten som orlogshavn var fra første øyeblikk omstridt. Gjennom årene måtte marinebasen tåle flere tilbakeslag. Ulike planer ble framlagt og endret og byggevirksomheten var svært ujevn. Planene om å bygge en stor festningsby på Hortenstangen ble skrinlagt før 1850. Boligbyggingen fortsatte imidlertid på utsiden av etablissementet og la grunnlaget for det som senere ble Horten by. Utviklingen av anlegget utover på 1800-tallet har stor militærhis- torisk interesse i Norge. Til tross for skrinleggingen av festnings- byen fortsatte oppbyggingen av forsvarsverkene i tiden fra 1850 til 1876. Fortene Citadellet (1852) og Norske Løve (1859) ble kort tid etter at de ble fullført karakterisert som umoderne. På 1870-tallet fortsatte festningsbyggingen med bygging av Møringa-, Tivoli- og Hortenstangens batterier (1874, 1874, 1876), men også disse var umoderne da de sto ferdig.

	Fra 1963 ble marinens hovedbase overført til Bergen. Men Karljohansvern var fortsatt base for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt og hadde stor militær aktivitet. Med årene har deler av dette for- svunnet i tråd med vedtatte innskrenkinger og omorganiseringer. Forsvarets behov for moderne teknologi førte til at FFI ble fød- selshjelper for en rekke teknologibedrifter, og førte til at Horten ble et maritimt elektronisk senter i Norge.		Fra 1963 ble marinens hovedbase overført til Bergen. Men Karljohansvern var fortsatt base for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt og hadde stor militær aktivitet. Med årene har deler av dette for- svunnet i tråd med vedtatte innskrenkinger og omorganiseringer. Forsvarets behov for moderne teknologi førte til at FFI ble fød- selshjelper for en rekke teknologibedrifter, og førte til at Horten ble et maritimt elektronisk senter i Norge.