Karljohansvern (kulturminneløype): Forskjell mellom sideversjoner

{{Mal:Karljohansvern (kulturminneløype)}}Marinebasen og verftet på '''Karljohansvern''' ble etablert ved kongelig resolusjon av 21. november 1818, få år etter unionsinngåelsen med Sverige. Planene for en ny norsk marine var store og flåtehavnen i Stavern ville derfor være for liten. Etableringen av Horten som orlogshavn var fra første øyeblikk omstridt. Gjennom årene måtte marinebasen tåle flere tilbakeslag. Ulike planer ble framlagt og endret og byggevirksomheten var svært ujevn. Planene om å bygge en stor festningsby på Hortenstangen ble skrinlagt før 1850. Boligbyggingen fortsatte imidlertid på utsiden av etablissementet og la grunnlaget for det som senere ble Horten by. Utviklingen av anlegget utover på 1800-tallet har stor militærhis- torisk interesse i Norge. Til tross for skrinleggingen av festnings- byen fortsatte oppbyggingen av forsvarsverkene i tiden fra 1850 til 1876. Fortene Citadellet (1852) og Norske Løve (1859) ble kort tid etter at de ble fullført karakterisert som umoderne. På 1870-tallet fortsatte festningsbyggingen med bygging av Møringa-, Tivoli- og Hortenstangens batterier (1874, 1874, 1876), men også disse var umoderne da de sto ferdig.

Fra 1963 ble marinens hovedbase overført til Bergen. Men Karljohansvern var fortsatt base for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt og hadde stor militær aktivitet. Med årene har deler av dette for- svunnet i tråd med vedtatte innskrenkinger og omorganiseringer. Forsvarets behov for moderne teknologi førte til at FFI ble fød- selshjelper for en rekke teknologibedrifter, og førte til at Horten ble et maritimt elektronisk senter i Norge.

Bygget i 1851 som mannskapsbrakke. Ble senere Søemilitære korps` kaserne og var i to etasjer med innlagt vann og gassbelysning. Gjennom årene har kasernen huset underoffiserer, vært MP-kontor og boliger for offiserer. I 2000 ble kasernen solgt til Horten boligbyggelag og gjort om til et borettslag med navnet «Blåkraven». Navnet fikk bygget etter den blå kraven som marine- gastene bærer over skjorten.

Det praktfulle sykehuset i empirestil ble oppført i 1841. Sykehuset var opp- rinnelig bygget for de ansatte på verftet og de som tilhørte flåten. Bygningen besto av en nær 40 meter lang hovedbygning og to kortere sidefløyer, badehus og park. 23. februar 1945 ble sykehuset truffet av en bombe, samtidig med at lysgranater falt ned på taket og satte det i brann. Bygningen ble totalskadd og restene revet.

Denne eldste delen ble bygget som farsott- eller epidemisykehus og sto ferdig i 1918. Isolatet var en del av det militære sykehuset, i god tradisjon plassert for seg selv et stykke unna sykehuset. Etter bombingen av sykehuset i 1945 valgte Forsvaret å ikke bygge opp igjen. De tre batteriene ut mot Oslo-fjorden som ble realisert på Karljohansvern er sjeldne og svært interessante i en militær-historisk sammenheng. Sett i sammenheng med de tidligere ut- kastene til fort og batterier, gir de også et innblikk i den våpenhis- toriske og fortifikatoriske utviklingen. Ble restaurert i 2008.

Kanalen er anlagt mellom Oslofjorden og Indre havn for å skape en kort for- bindelse for rokanonbåter og lignende fartøy. Samtidig skulle den fungere som en del av forsvarsverkene på marinestasjonen. Byggingen av Kanalen ble utført fra 1854 til 1863. Kanalen er 878 meter lang og stensatt på sidene. Kanalan- legget utgjør et viktig teknisk kulturminne som det finnes få tilsvarende av i Norge. Kanalen ble gravd ut med spade og trillebør og ble opprinnelig beplan- tet med popler langs kantene. Fra 1916 til 1920 ble disse erstattet av bøketrær. I 1996-1998 ble Kanalen rensket for miljøgifter og istandsatt Kanalbroen ble oppført i 1854-1867 i forbindelse med byggingen av kanalen og bygget der landeveien fra gammelt av gikk som dobbelt vindelbro med 7,5 meter mellom brokarene. Den har vært intensivt brukt og har gjennomgått flere utvidelser. De opprinnelige brokarene i hugget granitt står fortsatt intakt. På østsiden av broen er det en liten oppmurt kaifront i granitt som blir kalt kongekaien, antagelig som følge av ilandstigning ved et konglig besøk. I 1930 ble veibredden utvidet med betongforsterkninger på nordsiden, nytt fortau og i 1961-1964 kom den broen vi fortsatt har.

Tivolibatteriet (1874) er det midterste av de tre batteriene og hadde plass for tre kanoner på 13 tonn. Øvre del besto av en ringformet, forsenket kanon- plattform, ammunisjonsrom og oppstillingsplass for mindre skyts og infan- teri. Nedre del besto av to hesteskoformede kanonplattformer. Bygget rundt 1700 og er det eldste av de to våningshusene på Horten gård. Horten Gård er for øvrig «Hortens vugge», og har gitt byen dens navn. Røde Hus ble overtatt av Staten i 1824 og brukt som butikk for Hortens første kjøpmann, Jacob Breda. Senere ble huset brukt som takkelmester- og ekvipasjemesterbolig, og som bolig for nestkommanderende på Karljohansvern. I dag i privat eie. («Takkel» er skipsutrusting og «ekvipasje» er i marinesammenheng båt i opplag.)

Oppført i 1783 som det nye hovedhuset og gjestgiveri på Horten Gård. Ble ombygget til sjefsbolig da verftssjefen overtok bygningen. Ble senere benevnt Admiralsboligen og kongen hadde i mange år sitt eget rom her. På terrassen over karnappet sto den siste gjenværende av Eidsvollsmennene, admiral Tho- mas Konow (død 1881) og hilste skolebarna på 17. mai.

Bygget på slutten av 1700-tallet som uthus i forbindelse med oppbygging av nytt gjestgiversted på Horten. I 1825–1827 ble uthusene ombygd til kaserne for arbeidere ved verftet og betydelig fornyet. Hovedfløyen og sidefløyen i laftet tømmer ble utformet som svalgangsbygninger i to etasjer der svalene bandt sammen smalere og bredere deler av bygningen. I 1875–1882 hadde ho- vedbygningen 21 leiligheter av 10. klasse. Det vil si et 14–17 m2 værelse med ovn, kjøkken med skorsten og benk samt to doble leiligheter av 9.klasse. Den en-etasjers sidebygningen mot vest var stallmesterens bolig. Han hadde ansva- ret for verftets hester. I 1974–1975 ble Gamle Horten ombygd til befalsforleg- ning. Gjennom årene har Gamle Horten hatt en rekke ulike funksjoner, som kaserne for arbeidere ved verftet, stallmesterbolig og befalsforlegning. I 2008 ble bygningen solgt til kulturformål.

Bygget i 1840 som enetasjers kaserne, omgjort i 1865 til Korpsskolebygning og påbygd med blant annet leilighet på loftet. Ble senere brukt av marinemu- sikken og med kontor for auditør, kommandør og til rettslokale, festivitets- lokale og til kommunale møter. Ble i 1985 ominnredet til befalsmesse og er i dag i privat eie.

Byvollen er interessant som den eldste delen av forsvarsverkene rundt Karljo- hansvern og må ses i sammenheng med de daværende planene om å oppføre en større garnisonsby på innsiden. Byvollen ble påbegynt i 1832, og hadde banketter for oppstilling av skyts som skulle beskytte den planlagte byen og det bakenforliggende verftet. I 1933 forsvant store deler av byvollen da Idrettsplassen (Sahara) ble anlagt ved nordenden av byvollen. Idrettsanlegget ble utvidet i 1970-årene.

Fergeleiet lå ved en liten brygge ut mot Oslofjorden, rett øst for kalkovnene. Det var også en brygge på indre havn, rett nord for Hangar A. Den første kil- den om regulert fergeforbindelse finner vi i 1582. Rettigheten som bonden på Horten gård hadde til å frakte personer over Oslofjorden var eksklusiv innen- for en mil i begge retninger. Ingen andre fikk frakte passasjerer over fjorden.

Bygget 1870 – 1874. Det nordligste av de tre batteriene med sine to forsen- kede kanonstandplasser, bundet sammen med ca. 30 meter lang overdekket gang. Denne inneholder i tillegg kruttmagasin, dekningsrom og geværgalleri. Standplassene og kanonene hadde såkalt forsvinningsaffutasje som gjorde at kanonen etter avfyrt skudd ble ført bakover og under brystvernet av rekylen. Kanonene ble montert i 1873 og var levert av Amstrong & Co og veide 50 tonn. Restaurert i 2008/2009.

Den 26. mai 1915 regnes som Flyfabrikkens stiftelsesdag, og navnet ble Mari- nens Flyvebaatfabrikk. Bakgrunnen for opprettelsen var at flyet «Start», kjøpt inn fra Tyskland med penger innsamlet av undervannsbåtoffiserene, tok av fra Gannestadjordet 1.juni 1912 med premierløytnant Dons som fører. Flyet ble gitt til marinen og førte til opprettelse av flyfabrikk, flyskole, mekanikerskole, samt radiotelegrafist og observatørskole i Horten. Det ble bygget 128 fly frem til 2. verdenskrig. Hangar A og B ble tegnet og så vidt påbegynt i 1940 og fullført av den tyske okkupasjonsmakten.

Ved kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens Fly- våpen slått sammen til en tredje forsvarsgren: Luftforsvaret. Flyfabrikken fort- satte sin virksomhet frem til 1965. I dag er Hangar A fortsatt i militær bruk.

Oppført i 1852-1854 for å forsyne de omfattende byggearbeidene som pågikk med bygningskalk. De to ovnene er svært sjeldne, både når det gjelder utfor- ming og funksjonalitet. Ovn B tjente i en årrekke som dueslag for Marinens Flyvesen. Brevduer var en del av sambandet og ble sendt med sjøflyene og slup- pet for å ta med beskjeder hjem igjen. Etter 2. verdenskrig ble Ovn B ombygd til signalstasjon/fjernskriversentral. I 2001 ble Ovn A restaurert og tilbakeført til sin opprinnelige utforming. Kalken ble i stor grad hentet fra kalkbruddet på Langøya, som staten kjøpte rundt 1820.

Garnisonskirken sto ferdig i 1855 og har 950 sitteplasser. Den er tegnet av Christian Henrik Grosch, som bl.a. tegnet Universitetet i Oslo og Oslo Børs. Kirken er i nygotisk stil og ble innviet 22. august 1855 med kong Oscar, kron- prinsen og arveprinsen tilstede. Den ble overført til Horten kommune i 1962 da marinen flyttet til Bergen.

De første byggearbeidene begynte i 1820 og det første skipet Freia gikk på vannet i august 1828. Frem til 1940 ble det bygget 131 marinefartøyer ved marineverftet. Fra 1948 ble verftet sivilt skipsverft og bygget tank- og frak- teskip. Horten verft gikk konkurs i 1986 og ble til Horten Industripark. En rekke firmaer holder til her og i dag jobber det like mange her som den gang det ble bygget skip her. Industriområdet er ikke åpent for publikum av sikkerhetsmessige årsaker.

Magasin A var i sin tid den største murbygningen i Norge. Bygget i 1861 – 1864 og var 157 meter langt og 15, 7 meter bredt. Det skiller seg fra Magasin B, bygget i 1839, ved de innvendige runde takkonstruksjonene. Dette fordi A skulle være en del av festningsverket og ha en kanonstilling på taket. I februar 1945 ble Karljohansvern bombet, og Magasin A fikk flere treff, men uten større skader. På Magasin B derimot, forsvant en tredjedel av bygget etter en fulltreffer. Under bombingen forsvant den flotte våpensalen ved Marinemuseet som inne- holdt våpen, sabler og kanoner fra 1800-tallet. I dag holder Marinemuseet og Preus fotomuseum til i Magasin A.

Oppført 1917 som verksted for artilleriet. Har blitt utvidet og fått flere tilbygg og de siste årene benyttet til vedlikeholdsoppdrag for Forsvarets logistikkorgani- sasjon (FLO). Overdratt festningen fra 2009.