Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marienlyst Kirkeveien 1936.jpg|[[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] midt i bildet, med [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] som [[Lamellbebyggelse|lamellblokker]] til venstre, og karrébebyggelsen i [[Jessenløkken]] til høyre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1936}} | |||
{{thumb|Kvadraturen flyfoto 1954 A-20027 Ua 0019 298.jpg|Flyfoto av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i Oslo viser karré-bebyggelsen, [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i forkant, og [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i øvre bildekant.|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1954}} | {{thumb|Kvadraturen flyfoto 1954 A-20027 Ua 0019 298.jpg|Flyfoto av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i Oslo viser karré-bebyggelsen, [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i forkant, og [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i øvre bildekant.|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1954}} | ||
'''[[Karré]]''' (fra [[fransk]]: firkantet, kvadratisk) er en betegnelse på en byggeform hvor bygninger står etter hverandre i en firkant eller i en annen fast sluttet form, slik disse danner en indre gårdplass mellom bygningene. | '''[[Karré]]''' (fra [[fransk]]: firkantet, kvadratisk) er en betegnelse på en byggeform hvor bygninger står etter hverandre i en firkant eller i en annen fast sluttet form, slik disse danner en indre gårdplass mellom bygningene. | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
Slik karrébebyggelse har vært vanlig i mange byer og danner de tradisjonelle kvartalene. Under [[funksjonalisme]]n hvor det i stedet ble lagt vekt på lys og luft mellom bygningene, framfor lukkede gårdrom, ble bygging i karréer mindre vanlig og bygningene ble ofte satt i lameller for å slippe sollyset inn mellom dem, for eksempel [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]] fra 1936 til 1938. | Slik karrébebyggelse har vært vanlig i mange byer og danner de tradisjonelle kvartalene. Under [[funksjonalisme]]n hvor det i stedet ble lagt vekt på lys og luft mellom bygningene, framfor lukkede gårdrom, ble bygging i karréer mindre vanlig og bygningene ble ofte satt i lameller for å slippe sollyset inn mellom dem, for eksempel [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]] fra 1936 til 1938. | ||
Eksempler på bebyggelse som brøt med karré-tenkningen før funksjonalismen var [[Det Rivertzke kompleks]] fra 1912 og [[Tøyen arbeiderboliger]] fra året etter, oppført i [[nybarokk]] med tosidig [[mansardtak]] og høye gavler, og med samme arkitekt som sto bak: [[Kristen Rivertz]] | Eksempler på bebyggelse som brøt med karré-tenkningen før funksjonalismen var [[Det Rivertzke kompleks]] fra 1912 og [[Tøyen arbeiderboliger]] fra året etter, oppført i [[nybarokk]] med tosidig [[mansardtak]] og høye gavler, og med samme arkitekt som sto bak: [[Kristen Rivertz]]. | ||
== Andre betydninger == | |||
Ordet bruker også om både militære formasjoner (sluttet stridsformasjon med front til fire sider), og visse formasjoner i dans (hvor like antall par er stilt opp i firkant med front mot hverandre), samt i kjøttproduksjon/slakt (kotelettrad med bein). | |||
== Se også == | |||
* [[Lamellbebyggelse]] | |||
* [[Punktblokk]] | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||