Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
setter inn overskrifter
Ingen redigeringsforklaring |
(setter inn overskrifter) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Kasper Andresen.jpg|thumb|Kasper Andresen (ukjent)]]'''[[Kasper Andresen]]''' (født 20. februar 1871 i [[Aurskog]], død på [[Gjøvik]] 31. juli 1960) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, [[Halvor Andresen]], som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i [[Pilestredet]] i [[Kristiania]] drog han til [[Snertingdal]] ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg. | <onlyinclude>[[Bilde:Kasper Andresen.jpg|thumb|Kasper Andresen (ukjent)]]'''[[Kasper Andresen]]''' (født 20. februar 1871 i [[Aurskog]], død på [[Gjøvik]] 31. juli 1960) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, [[Halvor Andresen]], som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i [[Pilestredet]] i [[Kristiania]] drog han til [[Snertingdal]] ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg. | ||
Etter fire år som baker i [[Brua i Brandbu]] flytta han i 1896 | == Tilbake til Gjøvik == | ||
Etter fire år som baker i [[Brua i Brandbu]] flytta han i 1896 tilbake Gjøvik, et sted som da var i sterk vekst på grunn av den planlagte [[Gjøvikbanen]]. Andresens bakerforretning i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 10]] ble snart byens og distriktets største. I tillegg til bakeriet dreiv Andresen med engrossalg av mjøl og en del andre kolonialvarer til landhandlerne rundt Gjøvik. I 1913 engasjerte virksomheten inkludert en filial på Raufoss nærmere tjue personer.</onlyinclude> | |||
Mange av de ansatte bodde også hjemme hos bakeren, i tråd med tidas paternalistiske skikk. 1900-folketellinga viser at tre bakerdrenger (lærlinger), en bakersvenn, to tjenestejenter, en gårdsgutt og ei butikkjomfru bodde hos Andresen. Slik skildra skolebestyrer Enok Osnes et besøk hjemme hos bakeren i Storgata: | Mange av de ansatte bodde også hjemme hos bakeren, i tråd med tidas paternalistiske skikk. 1900-folketellinga viser at tre bakerdrenger (lærlinger), en bakersvenn, to tjenestejenter, en gårdsgutt og ei butikkjomfru bodde hos Andresen. Slik skildra skolebestyrer Enok Osnes et besøk hjemme hos bakeren i Storgata: | ||
«Foreldre og barn, gjester og tjenere, arbeidere og funksjonærer som ikke hadde egne heimer, men hadde kosten i huset, satt alle ved samme bord. Det var det samme om gjesten var bonde eller professor. Han ble plassert overfor bakersvenner og lærlinger. Her var det ikke snobbete klasse- og rangsskilnad, men sunt, praktisk demokrati.» | «Foreldre og barn, gjester og tjenere, arbeidere og funksjonærer som ikke hadde egne heimer, men hadde kosten i huset, satt alle ved samme bord. Det var det samme om gjesten var bonde eller professor. Han ble plassert overfor bakersvenner og lærlinger. Her var det ikke snobbete klasse- og rangsskilnad, men sunt, praktisk demokrati.» | ||
== Religiøs Venstre-mann == | |||
Ved sida av virket som baker rakk Andresen å engasjere seg i religiøs og politisk virksomhet. I 47 år var han medlem av styret for [[Viken kristelige ungdomsskole]], og i 20 år satt han i bystyret for [[Venstre]]. Familiene Andresen, Landmark og Nesje var toneangivende i den religiøse delen av Gjøviks borgerskap i første halvdel av 1900-tallet, og disse familiene hadde nære forbindelser med hverandre, blant annet gjennom ekteskap. | Ved sida av virket som baker rakk Andresen å engasjere seg i religiøs og politisk virksomhet. I 47 år var han medlem av styret for [[Viken kristelige ungdomsskole]], og i 20 år satt han i bystyret for [[Venstre]]. Familiene Andresen, Landmark og Nesje var toneangivende i den religiøse delen av Gjøviks borgerskap i første halvdel av 1900-tallet, og disse familiene hadde nære forbindelser med hverandre, blant annet gjennom ekteskap. | ||