Katfos Fabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Katfos Fabrikker]]'''  var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved [[Kattfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum kommune]]. Bedriften ble etablert i 1898 som ''Katfos Cellulosefabrik'' og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600&nbsp;000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700&nbsp;000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av [[1890-årene]] og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5&nbsp;000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til [[Follum Fabrikker]] i [[1970]], og papirproduksjonen ble avviklet i [[1983]].</onlyinclude>

 

Initiativtaker var ingeniør [[August Wahlstrøm]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så å si ingenting mer med Katfos å gjøre.

Man bestilte tre kokekjeler à 98 kubikkmeter fra [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]]. I likhet med [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] og [[Mjøndalen Cellulose]] ble det produsert sulfittcellulose og benyttet et «kalkmelssystem» for syrepoduksjon.

 

Produksjonen kom i gang i september [[1899]]. Fabrikken solgte cellulose til både England og Tyskland i [[1900]], men året etter var det stopp. Direksjonen mente at produksjonsprisene var for høye, og at bestyreren som ikke hadde klart å løse dette problemet måtte sies opp. Vanskene besto av høyt tømmerforbruk og også problemer med syreproduksjonen. Bedriften hadde også store finansielle problemer. Allerede før anlegget var ferdig var det klart at aksjekapitalen ikke ville strekke til. Anleggskostnadene og igangsettingen kostet dobbelt så mye som budsjettert, noe direksjonen mente skyltes det generelle prisnivået samt at anlegget hadde fått større kapasitet enn prosjektert. I første omgang ble kapitalbehovet løst ved å åpne kassakreditt i [[Drammen og Oplands Kreditbank]], men da fabrikken gikk med underskudd etter bare et år ble videre drift umulig. De om lag 80 arbeiderne ble oppsagt.  

Bedriftene våknet opp til en blåmandag av de sjeldne, og verst ute var Katfos. Tapet lå på nesten tre millioner kroner. Store deler av beløpet var bundet opp i selskapets tømmerbeholdning. Under arbeidet med årsoppgjøret for [[1921]] fant ledelsen at tapet var så stort at driften ikke kunne fortsette før man hadde fått til en gjeldsordning. Bedriften ble refinansiert i [[1922]].

Fra [[1945]] gikk fabrikken gjennom en gjennomgripende modernisering, både i celluloseanlegget og i papirfabrikken. I [[1952]] ble det installert ny papirmaskin og skjæremaskin, og papirfabrikken fikk dermed en kapasitet på 4000 tonn. Med 140 ansatte produserte bedriften 15&nbsp;500 tonn cellulose og 2500 tonn papir. På 1960-tallet økte dette til over 20&nbsp;000 tonn cellulose og 4000 tonn papir og mannskapsstyrken var økt til 200.  

|isbn=82-992991-0-1}}

|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)  

|side=190 - 192