Katfos Fabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

== Katfos Cellulosefabrik ==

<!---

Initiativtaker var ingeniør [[August Wahstrøm]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så og si ingenting mer med Katfos å gjøre.  ---->

Etter ti måneders stans kom celluloseproduksjonen i gang igjen [[1. april]] [[1903]]. Hele anlegget var blitt forandret og utbedret og igangsettingen forløp uten problemer. Imidlertid hadde prisene nådd et bunnivå det året, og det ble foreslått å gå delvis over til papirproduksjon. Det ble derfor bestilt en papirmaskin fra Tyskland og et anlegg for overføring av elektrisk kraft til å drive papirmaskinen. Kostnadene ved denne utvidelsen ble finansiert av en aksjeutvidelse. [[25. juni]] [[1904]] ble produksjonen av «greaseproof» papir startet i beskjedent omfang. I [[1906]] ble overskuddet på 168&nbsp;000 kroner. Åtti prosent av overskuddet kom fra celluloseproduksjonen. I [[1908]] var det slutt på oppsvinget med cellulose og i [[1909]] gikk igjen bedriften med tap.

Samtidig som celluloseprisen sank, økte prisene på tømmer og i [[1909]] var tømmerprisen høyere enn noen gang siden [[1873]]. Medlemmer av Celluloseforeningen besluttet å gjøre fellesinnkjøp av kubb fra Russland, og Katfos skrev seg på med 6&nbsp;000 kubikkmeter. Forsøket var vellykket og det ble besluttet å kjøpe russisk kubb i stor utstrekning. Den første leveransen var god, men det ble en del misnøye med senere leveranser, så i [[1912]] var det bare [[Skotselv Cellulosefabrikk]] som importerte russerkubb.

Trenden med synkende priser og stigende produksjonskostnader fortsatte, og produksjonen lå 2&nbsp;000 tonn under full kapasitet i [[1910]]. Året etter gikk de ytterligere ned og krisen kuliminerte. Samlet underskudd for cellulosefabrikkene langs Drammensvassdraget var på over en halv million kroner. Katfos alene hadde et underskudd på 130&nbsp;000 kroner og slet med en rekke problemer.  Samtidig som celluloseprisen nådde et bunnivå spratt tømmerprisen oppover. På grunn av manglende bestillinger ble celluloseproduksjonen stoppet i april og den kom ikke i gang igjen før i november da bedriften mottok nye ordre.

To produksjonstekniske nyheter vant innpass i årene før [[første verdenskrig]]. Den ene var innføringen av kisovner i stedet for svovelovner. Den andre var utmurte kokere i stedet for blyforede. Førstnevnte var mer holdbare og de isolerte også bedre, slik at dampforbruket og mye av den ubehaglige lukten ble redusert. Samtidig med at man gikk over til nye kokere og en ny type ovner, ble også produksjonskapasiteteten utvidet. Samtlige av Drammensdistriktets cellulosefabrikker utvidet produksjonskapasiteten i årene rundt [[1910]].  

Utviklingen snudde i [[1912]] og prisene var igjen på vei oppover. Cellulosefabrikkene i Drammensdistriktet gikk igjen med overskudd - bortsett fra Katfos. Bedriften hadde vært sent ute med å fornye produksjonsutstyret. Først i [[1909]] gikk de over til utmurte kokere, og i [[1913]] til kisovnanlegg. De skilte seg også ut fra de andre ved ikke å øke produksjonskapasiteten i særlig grad, og var blant de minste cellulosefabrikkene i landet. Bedriften hang etter i den tekniske utviklingen og den førte en defensiv forretningspolitikk. Det var derfor også slutt på aksjonærenes tålmodighet. Direksjonen stilte sine plasser til disposisjon og både direksjonen og disponenten ble skiftet ut.  

Treforedlingsindustrien gikk inn i [[1920-årene]] med priser som industrien verken før eller siden skulle se maken til. Katfos hadde 300&nbsp;000 i netto overskudd i [[1919]], men allerede utpå sommeren [[1920]] begynte markedet å stilne, og på høsten var det helt livløst. I desember vurderte ledelsen ved Katfos å stanse papirfabrikken. Utenlandske mottagere av masse og papir annullerte kontrakter for leveranser i [[1921]]. Oppsvinget tidlig på året førte til høyere tømmerpriser, og på sommeren inngått kontrakter om tømmerlevering. Da tenkte ledelsen på Katfos: «Da man var bekjendt med at andre firmaer havde begynt at kjøpe tømmer, besluttede man eventuelt at sikre seg gode partier til gjældende priser». Det var viktig å sikre seg et tilstrekkelig kvantum tømmer for produksjonen i [[1921]].

Bedriftene våknet opp til en blåmandag av de skjeldne, og verst ute var Katfos. Tapet lå på nesten tre millioner kroner. Store deler av beløpet var bundet opp i selskapets tømmerbeholdning. Under arbeidet med årsoppgjøret for [[1921]] fant ledelsen at tapet var så stort at driften ikke kunne fortsette før man hadde fått til en gjeldsordning. Bedriften ble refinansiert i [[1922]].

Allerede etter et års drift var det nye selskapets økonomi anstrengt. Driftskapitalen hadde fra starten av vært for liten og et underskudd gjorde den enda mindre. Direksjonen forsøkte derfor å skaffe et større pantelån, noe som skulle vise seg vanskelig i krisetider. Etter et mislykket forsk på å skaffe et pantelån hos [[Rikstrygdeverket]] henvendte ledelsen seg til den lokale fagforeningen. De fikk i [[1933]] til en tidsbegrenset avtale med bedriftens arbeidere og funksjonærer som gikk ut på at 10 prosent av deres ukelønn skulle settes inn på en konto kalt «Katfos Arbeideres og Funksjonærers Innskuddskonto». Kontoen skulle være sikkerhet for selskapets driftslån. Banken gikk deretter med på å øke kassakreditten med 50&nbsp;000 kroner, noe som strengt tatt ikke forbedret situasjonen i særlig grad. Diskusjonen om kassakreditten fortsatte derfor neste år.

Det ble tatt kontakt med Sosialdepartementet, og blant annet [[Modum kommune]] og stortingsmann, tidligere statsminister, [[Christopher Hornsrud]] engasjerte seg i saken. I februar [[1935]] fikk Katfos endelig innvilget en økning av kassakreditten på 150&nbsp;000 kroner etter at statlig garanti var blitt gitt av Sosialdepartementet. For Katfos betydde dette at driften kunne fortsette en stund til, men problemene var langt fra løst.

Bedriften gikk med et lite overskudd i [[1937]], men fortsatt satt bedriften med gjeld til langt oppover ørene. Aksjene ble ansett for å være verdiløse og i juli [[1938]] ble det holdt møte i [[Norges Bank]] for å drøfte Katfos' kritiske situasjon. Banken utelukket støtte til fortsatt drift, og Katfos matte søke akkordforhandlinger med kreditorene. Disse ble åpnet i august. De uprioriterte fordringene var på 556&nbsp;468 kroner. Samtidig var bedriften i kontakt med Den Norske Industribank som var opprettet av regjeringen i [[1936]]. For å oppnå akkord trengtes mer kapital. Derfor sendte bedriften en rekke lånesøknader til forskjellige institusjoner. Med et nødskrik ble akkordforhandlingene avsluttet i desember [[1938]] og akkordstyret aksepterte et forslag på 45 prosent. I januar gikk også lånesøknadene og garantiene formelt i orden. Totalt utgjorde de nye panteheftelsen 930&nbsp;080 kroner, og i tillegg kunne selskapet benytte ytterligere 200&nbsp;000 i driftskreditt. Det så dermed ut til at bedriften kunne komme inn i et sunnere spor, men verdenspolitiske begivenheter satte en stopper for at Katfos kunne nyte fruktene av anstrengelsene.

Fra [[1945]] gikk fabrikken gjennom en gjennomgripende modernisering, både i celluloseanlegget og i papirfabrikken. I [[1952]] ble det installert ny papirmaskin og skjæremsakin og papirfabrikken fikk demed en kapasitet på 4000 tonn. Med 140 ansatte produserte bedriften 15&nbsp;500 tonn cellulose og 2500 tonn papir. På 1960-tallet økte dette til over 20&nbsp;000 tonn cellulose og 4000 tonn papir og mannskapsstyrken var økt til 200.  

|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)

|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år

|forlag=Norsk skogmuseum

[[Kategori:Modum kommune]]

[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]

[[kategori:Etableringer i 1898]]

[[Kategori:Opphør i 1980]]