Skribenter
87 027
redigeringer
→Den norske kirkeprovins
| Linje 29: | Linje 29: | ||
=== Den norske kirkeprovins === | === Den norske kirkeprovins === | ||
{{thumb|Det eldste brevet.jpg|Kopi av det eldste brevet i Norge, skrevet av pave Clemens III til norske prester i 1189|[[Riksarkivet]]}} | {{thumb|Det eldste brevet.jpg|Kopi av det eldste brevet i Norge, skrevet av pave Clemens III til norske prester i 1189|[[Riksarkivet]]}} | ||
'''Den norske kirkeprovins''' ble i [[1152]] opprettet med [[Erkebiskop|erkebispesete]] i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]], som [[den katolske kirke]]ns utpost mot [[Europa]]s nordvestlige hjørne, omfattende hele det [[Norrøn tid|norrøne]] | '''Den norske kirkeprovins''' ble i [[1152]] opprettet med [[Erkebiskop|erkebispesete]] i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]], som [[den katolske kirke]]ns utpost mot [[Europa]]s nordvestlige hjørne, omfattende hele det [[Norrøn tid|norrøne]] [[Norgesveldet]] med [[Norge]], [[Island]], [[Færøyene]], [[Grønland]], [[Orknøyene]] og [[Isle of Man]]. | ||
I [[1152]] kom den engelske kardinalen [[Nicholas Breakspear]], som to år senere ble pave under navnet [[Hadrian IV]], til Norge for å organisere den norske kirkeprovins og vigsle den tidligere stavangerbispen [[Jon Birgersson]] til landets første [[erkebiskop]]. Den norske kirke ble i årene som fulgte utstyrt med omfattende privilegiebrev, med fullt indre selvstyre. I en periode preget av borgerkrig kunne kirken manøvrere slik at den skaffet seg større makt på bekosting av både konge og ting. Da [[Håkon Herdebrei]] falt i [[1162]], steg en ny tronpretendent fram med hjelp av lederen av lendmannspartiet, [[Erling Skakke]]. Og ved hans sønn [[Magnus Erlingsson]]s salving og kroning fikk kirken enda større privilegier. | I [[1152]] kom den engelske kardinalen [[Nicholas Breakspear]], som to år senere ble pave under navnet [[Hadrian IV]], til Norge for å organisere den norske kirkeprovins og vigsle den tidligere stavangerbispen [[Jon Birgersson]] til landets første [[erkebiskop]]. Den norske kirke ble i årene som fulgte utstyrt med omfattende privilegiebrev, med fullt indre selvstyre. I en periode preget av borgerkrig kunne kirken manøvrere slik at den skaffet seg større makt på bekosting av både konge og ting. Da [[Håkon Herdebrei]] falt i [[1162]], steg en ny tronpretendent fram med hjelp av lederen av lendmannspartiet, [[Erling Skakke]]. Og ved hans sønn [[Magnus Erlingsson]]s salving og kroning fikk kirken enda større privilegier. | ||