291 440
redigeringer
m
→Bispedømmer og stift
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Norge ble i [[1667]] underlagt det [[apostolisk vikariat|apostoliske vikariat]] Calenberg, Göttingen og Grubenhagen, med sete i [[Bremen]]. Tre år senere fikk dette vikariatet navnet ''Vikariatet for de nordiske misjoner''. I [[1781]] ble den [[Skandinavia|skandinaviske]] halvøy skilt ut i det [[apostolisk prefektur|apostoliske prefektur]]et Sverige, med sete i [[Stockholm]]. | Norge ble i [[1667]] underlagt det [[apostolisk vikariat|apostoliske vikariat]] Calenberg, Göttingen og Grubenhagen, med sete i [[Bremen]]. Tre år senere fikk dette vikariatet navnet ''Vikariatet for de nordiske misjoner''. I [[1781]] ble den [[Skandinavia|skandinaviske]] halvøy skilt ut i det [[apostolisk prefektur|apostoliske prefektur]]et Sverige, med sete i [[Stockholm]]. | ||
I [[ | I [[1855]], tolv år etter at den første menigheten i moderne tid ble opprettet i landet, fikk Norge en egen jurisdiksjon, det apostoliske prefekturet ''[[Nordpolmisjonen]]''. Denne dekket også [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]]. Så, i [[1868]], kom den første landsdekkende jurisdiksjon, misjonsområdet Norge, som ble oppgradert til prefekturat i [[1869]] og vikariat i [[1892]]. | ||
I [[1931]], etter at biskopen hadde sittet værfast i [[Hammerfest]] en vinter, kom man til at hele Norge ikke kunne administreres fra Oslo. Dermed ble vikariatet Norge delt i vikariatet Oslo og misjonsområdene Midt-Norge og Nord-Norge. Midt-Norge ble prefektur i [[1935]], og Nord-Norge i [[1944]]. | I [[1931]], etter at biskopen hadde sittet værfast i [[Hammerfest]] en vinter, kom man til at hele Norge ikke kunne administreres fra Oslo. Dermed ble vikariatet Norge delt i vikariatet Oslo og misjonsområdene Midt-Norge og Nord-Norge. Midt-Norge ble prefektur i [[1935]], og Nord-Norge i [[1944]]. | ||