lokalhistoriewiki.no

Katti Anker Møller: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Katti Anker Møller (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:15

3 953 byte lagt til ,  14. aug. 2023
ingen redigeringsforklaring
(Fjerner etter 8.mars)
Ingen redigeringsforklaring
 
(28 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Katti Anker Moller.jpg|Katti Anker Møller}}'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død 20. august [[1945]]) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Thorsø]] i [[Torsnes kommune|Torsnes]] som fra 1964 er en del av [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier [[Kai Møller]].  
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|Katti Anker Moller.jpg|Katti Anker Møller}}'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død 20. august [[1945]]) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Thorsø]] i [[Torsnes kommune|Torsnes]] som fra 1964 er en del av [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier [[Kai Bisgaard Anker Møller|Kai Møller]].
 
Hun var datter av folkehøgskolebestyrer [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] (1839–1896) og [[Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892)|Marie Elisabeth Bojsen]] (1842–1892).


Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].
Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].
I Oslo ble [[Aline spedbarnsenter|Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn]] stiftet i 1907.<ref>Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012081309046}}</ref> Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som [[mødrehjem]] var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.


En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924. </onlyinclude> Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke slike kontorer landet over.
En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924. </onlyinclude> Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke slike kontorer landet over.


Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
{{thumb|Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG|Minnesmerke for Katti Anker Møller utafor Fredrikstad bibliotek, reist i 1998. Kunstneren er Birthe Marie Løveid.|Siri Iversen}}
[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble  journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.
== Utgivelser ==
* Møller, Katti Anker: ''Moderskapets frigjøring.'' Med forord av Marta Breen. Manifest, 2023. ISBN 9788283421583. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000021020}}.
* Møller, Katti Anker: ''Mødrehjælp.''Norges kvinders trykkeri, 1925.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061448522}}.
* Møller, Katti Anker: ''Moderskapets frigjørelse : foredrag holdt i stemmeretsklubben i Kristiania 1915.'' Det norske arbeiderpartis forlag, 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017111368016}}.
* Møller, Katti Anker: ''Kvindernes fødselspolitik.'' :Det norske arbeiderpartis forlag, 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017111368017}}.
* Møller, Katti Anker: ''Moderskapets frigjørelse : to foredrag fra 1915 og 1919. To foredrag – fra 1915 og 1919.'' Med forord om Kvinnesaken 1974 av Tove Mohr. Tiden, 1974. ISBN 8210008978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061206115}}.
* Møller, Katti Anker: ''Katti Anker Møller : en kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år.'' Norske arbeiderpartis forl., 1928. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060408073}}.
== Fotnoter ==
<references/>


[[Alma Braathen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Braathen (signaturen Brodjaga) ble  journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hon en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin död 1967.
{{Digitaltfortalt
|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112481&fylke_nr=100
}}
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Mohr, Tove: ''Katti Anker Møller: en banebryter'' (1976), ISBN 82-10-01258-4
{{thumb høyre| Katti Anker Møllers hus Oslo 2013.jpg| Katti Anker Møllers hus ved Høgskolen i Oslo og Akershus. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Katti_Anker_M%C3%B8ller/utdypning Lønnå, Elisabeth: "Katti Anker Møller", i ''Norsk biografisk lekikon II'']
* Evang, Karl: ''Katti Anker Møller : minnetale ved møte i Universitetets gamle festsal 23. oktober 1968.'' {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017012548035}}.
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Katti_Anker_M%C3%B8ller Wikipedia på bokmål og riksmål]
* Hamran, Olav: ''Det hjalp oss ikke å få stemmerett : Katti Anker Møller, Barselhjemutstillingen og politisering av morsrollen.'' Norsk teknisk museum, 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082207092}}.
*Petersson, Birgit: Foredrag om «Brodjaga» (Alma Braathen) i Riksarkivet (Sverige) 2007
* Haavet, Inger Elisabeth (red.):  ''Katti Anker Møller : mødrenes forkjemper 125 år.'' Senter for humanistisk kvinneforskning, [Universitetet iBergen], 1994. Isbn 8299233070.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304111}}.
*Petersson, Birgit: «Brodjaga – vandrerska, vagabond, luffare» i ''Presshistorisk årsbok 2008'', Stockholm 2008
* ''Katti Anker Møller.'' Kvinnesaksnytt. 1968 Vol. 19 Nr. 2, s. 1-2. ISSN 0802-7846. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580011_002}}.
* Løvlie, Karin Bjørneboe og Tanja Reed: ''Gammel utstilling fpr nytt liv: Katti Anker Møllers barnehjemsutstilling fra 1917.'' Akershus imellom : nytt om museer og kulturvern i Akershus. 2001 Nr. 4, s. 4-5. ISSN 0800-6784. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381283_001}}.
* Melvold, Erik Oluf: ''Mødrehygienekontoret.'' Artikkel om Katti Anker Møllers pionerinnsats og den store motstanden. I St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 2007 Vol. 85 Nr. 4, forsiden og s. 4-17. Oslo Byes Vel, 2007. ISSN 0036-2859. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681029_001}}.
* Mohr, Tove: ''Katti Anker Møller.'' Artikkel om hennes mor i Arbeiderkvinnen. 1964 Nr. 3, s. 6-13. ISSN 0806-251X | 0806-2528 | 0806-2501.  {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022031080073_003}}.
* Mohr, Tove: ''Katti Anker Møller: en banebryter'' (1976), ISBN 82-10-01258-4. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016062908096}}.
* [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Katti_Anker_M%C3%B8ller/utdypning Lønnå, Elisabeth: "Katti Anker Møller", i ''Norsk biografisk lekikon II'']
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Katti_Anker_M%C3%B8ller Wikipedia på bokmål og riksmål]
* Petersson, Birgit: Foredrag om «Brodjaga» (Alma Braathen) i Riksarkivet (Sverige) 2007
* Petersson, Birgit: «Brodjaga – vandrerska, vagabond, luffare» i ''Presshistorisk årsbok 2008'', Stockholm 2008
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01037045059418|Katti Anker Møller}}.


{{DEFAULTSORT:Møller, Katti Anker}}
{{DEFAULTSORT:Møller, Katti Anker}}
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
 
[[Kategori:Forside 1945]]
{{f1}}
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
{{f1}}{{bm}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
Stig Rune Pedersen (Stigrp)
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/266545...1915537»