Katti Anker Møller: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lagt til opplysninger fra NBL)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død [[1945]] 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Torsø]] i [[Torsnes kommune|Torsnes]] i dagens [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift sin fetter, godseier [[Kai Møller]].
<onlyinclude>'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død 20. august [[1945]]) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Torsø]] i [[Torsnes kommune|Torsnes]] i dagens [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift sin fetter, godseier [[Kai Møller]].


Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].
Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].

Sideversjonen fra 30. mar. 2009 kl. 12:06

Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Torsø i Torsnes i dagens Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift sin fetter, godseier Kai Møller.

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924. Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke slike kontorer landet over.

Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet Anna Backer, men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra Arbeiderpartiet, og det kom ingen lovendring i hennes levetid.

Hennes datter Tove Mohr skrev en biografi om henne

Katti Anker Møller: en banebryter (1976), ISBN 82-10-01258-4


Kilder og litteratur