Kautokeino-opprøret: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Ved '''[[Kautokeino-opprøret]]''' i [[1852]] gjekk ei gruppe [[samar]] til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og [[lensmann]]en i [[Kautokeino]], sette fyr på huset til handelsmannen og piska [[sokneprest]]en og huslyden hos presten og handelsmannen. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|LarsJacobsenHaetta.jpg|Lars Jacobsen Hætta vart dømt til døden etter opprøret, men sidan han berre var 18 år gamal vart han benåda til livsvarig fengsel. Han vart frigjeve i 1867.|Sophus Tromholt|1882/1883}}
 
Ved '''[[Kautokeino-opprøret]]''' i [[1852]] gjekk ei gruppe [[samar]] til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og [[lensmann]]en i [[Kautokeino]], sette fyr på huset til handelsmannen og piska [[sokneprest]]en og huslyden hos presten og handelsmannen. </onlyinclude>


<onlyinclude>Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved [[halshogging]]. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare [[Fornorskinga av samar og kvener‎|fornorsking]] av det samiske folket i Noreg. </onlyinclude>
<onlyinclude>Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved [[halshogging]]. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare [[Fornorskinga av samar og kvener‎|fornorsking]] av det samiske folket i Noreg. </onlyinclude>
Linje 17: Linje 19:
==Slaget i Kautokeino==  
==Slaget i Kautokeino==  


I 1852 hadde ei gruppe av dei dømde samane samla seg i ein [[siida|storsiida]] i lag med familiane til dei som enno sat fengsla. Dette gjorde dei fordi det vart frykta at lensmannen skulle tvangslakte rein for å drive inn bøter og omkostningar. Ved å blande flokkane kunne ikkje lensmannen avgjere kven som eigde dyra. Søndag [[7. november]] [[1852]] braut dei opp frå teltleiren og fór mot [[Kautokeino]].  I alt var det 35 vaksne og 22 barn i opprørsgruppa.  Ved midnatt stoppa dei i Mortaš, to timars køyring frå Kautokeino, for å kvile. Samstundes forsøkte dei å tvinge Mortaš-folket til å slutte seg til opprørsgruppa.
I 1852 hadde ei gruppe av dei dømde samane samla seg i ein [[siida|storsiida]] i lag med familiane til dei som enno sat fengsla. Dette gjorde dei fordi det vart frykta at lensmannen skulle tvangslakte rein for å drive inn bøter og omkostningar. Ved å blande flokkane kunne ikkje lensmannen avgjere kven som eigde dyra. Søndag [[7. november]] [[1852]] braut dei opp frå teltleiren og fór mot [[Kautokeino]].  I alt var det 35 vaksne og 22 barn i opprørsgruppa.  Ved midnatt stoppa dei i Mortaš, to timars køyring frå Kautokeino, for å kvile. Samstundes freista dei å tvinge Mortaš-folket til å slutte seg til opprørsgruppa.


Neste morgon kom opprørarane til Kautokeino.  Først gjekk dei til angrep på handelsmannen [[Carl Johan Ruth]], brennevinshandlaren.  Då lensmann [[Lars Johan Bucht]]  kom til unnsetning, gjekk ei gruppe til angrep på han.  Begge desse vart drepne i kampane. Huset til handelsmannen vart sett i brann.  Huslyden hans vart samla i prestegarden. Her vart sokneprest [[Fredrik Waldemar Hvoslef|Hvoslef]] og folket hans òg haldne fanga. Fangane vart piska med [[bjørkeris]], og berre prestekona, som var høggravid, og fru Ruth vart spart.
Neste morgon kom opprørarane til Kautokeino.  Først gjekk dei til angrep på handelsmannen [[Carl Johan Ruth]], brennevinshandlaren.  Då lensmann [[Lars Johan Bucht]]  kom til unnsetning, gjekk ei gruppe til angrep på han.  Begge desse vart drepne i kampane. Huset til handelsmannen vart sett i brann.  Huslyden hans vart samla i prestegarden. Her vart sokneprest [[Fredrik Waldemar Hvoslef|Hvoslef]] og folket hans òg haldne fanga. Fangane vart piska med [[bjørkeris]], og berre prestekona, som var høggravid, og fru Ruth vart spart.