Kautokeino-opprøret: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Samstundes fekk læstadianarane bukt på [[alkoholmisbruk]]et, som hadde ført med seg mykje sosial naud. I Kautokeino danna fleire av dei som seinare var med på opprøret ei gruppe, «dei omvende» eller «dei oppvekte». Dei dreiv religiøst svermeri og blei fundamentalistiske i si tru, i den grad at Læstadius tok avstand frå gruppa.  
Samstundes fekk læstadianarane bukt på [[alkoholmisbruk]]et, som hadde ført med seg mykje sosial naud. I Kautokeino danna fleire av dei som seinare var med på opprøret ei gruppe, «dei omvende» eller «dei oppvekte». Dei dreiv religiøst svermeri og blei fundamentalistiske i si tru, i den grad at Læstadius tok avstand frå gruppa.  


Sommaren 1851 avbraut ei gruppe av «dei omvende» konfirmasjonsgudstenesta i Skjervøy, og seinare hende det same i kyrkja i Kautokeino  Etter denne uroa vart 22 kvinner og menn dømde til bøter eller fengsel.  Leiarane for opprørsgruppa vart dømde til lange straffar: Rasmus Rasmussen Spein fekk 2 års straffarbeid, [[Ellen Aslaksdatter Skum|Ellen Aslaksdtr. Skum]] fekk 1 ½ år straffearbeid og Mathis Jakobsen Hætta fekk 8 månaders straffearbeid. Dei som anka domane vart sittande i varetekt i fleire månader. Mellom anna satt [[Aslak Jacobsen Hætta|Aslak Hætta]] i varetekt i åtte månader, medan domen var på berre 15-20 dagar. Det vart ikkje ein gong trekt frå for varetektstida, så ha måtte sone desse dagane på vann og brød. Dei måtte óg betale saksomkostningar, som for nokre kom opp i så mykje som tusen speciedalar. Ein slik sum var det ingen av dei som hadde, så det var fare for at reinflokkane skulle verte tvangsselgde.
Sommaren 1851 avbraut ei gruppe av «dei omvende» konfirmasjonsgudstenesta i Skjervøy, og seinare hende det same i kyrkja i Kautokeino  Etter denne uroa vart 22 kvinner og menn dømde til bøter eller fengsel.  Leiarane for opprørsgruppa vart dømde til lange straffar: Rasmus Rasmussen Spein fekk 2 års straffarbeid, [[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)|Ellen Aslaksdtr. Skum]] fekk 1 ½ år straffearbeid og Mathis Jakobsen Hætta fekk 8 månaders straffearbeid. Dei som anka domane vart sittande i varetekt i fleire månader. Mellom anna satt [[Aslak Jacobsen Hætta|Aslak Hætta]] i varetekt i åtte månader, medan domen var på berre 15-20 dagar. Det vart ikkje ein gong trekt frå for varetektstida, så ha måtte sone desse dagane på vann og brød. Dei måtte óg betale saksomkostningar, som for nokre kom opp i så mykje som tusen speciedalar. Ein slik sum var det ingen av dei som hadde, så det var fare for at reinflokkane skulle verte tvangsselgde.


Opprørarane kan ha møtt ei viss forståing blant andre samar, men dei møtte lite forståing blant prestane.  Ved eit døme vart møtelyden så gripen av andeleg ekstase at sokneprest [[Niels Vibe Stockfleth|Stockfleth]] slo om seg med stokk og hender for å få folk til sans og samling. Sidan hadde han jamnlege samtalar med «de aandelige», men prestane tukta dei opprørske ved at dei som gav uttrykk for avvikande tru vart nekta tilgang til [[nattverd]]en.
Opprørarane kan ha møtt ei viss forståing blant andre samar, men dei møtte lite forståing blant prestane.  Ved eit døme vart møtelyden så gripen av andeleg ekstase at sokneprest [[Niels Vibe Stockfleth|Stockfleth]] slo om seg med stokk og hender for å få folk til sans og samling. Sidan hadde han jamnlege samtalar med «de aandelige», men prestane tukta dei opprørske ved at dei som gav uttrykk for avvikande tru vart nekta tilgang til [[nattverd]]en.
Linje 27: Linje 27:
Avhøra av dei tiltalte vara frå [[15. november]] til jul. Dei vart så stilt for retten, og domsinnstillinga kom den [[25. mai]] [[1853]]. Under høringa var Hvoslef både kronvitne og fornærma, og hans vitnemål var heilt sentralt for utfallet. [[6. august]] fall dommen i underretten. Fem fekk dødsdom, ti livstid og dei andre fengselsstraffer. Fem vart frifunne.  
Avhøra av dei tiltalte vara frå [[15. november]] til jul. Dei vart så stilt for retten, og domsinnstillinga kom den [[25. mai]] [[1853]]. Under høringa var Hvoslef både kronvitne og fornærma, og hans vitnemål var heilt sentralt for utfallet. [[6. august]] fall dommen i underretten. Fem fekk dødsdom, ti livstid og dei andre fengselsstraffer. Fem vart frifunne.  


14. februar 1854 dømde høgsterett fem av opprørarane til døden, åtte til livsvarig straffarbeid, elleve til straffarbeid mellom eitt og tolv år og fire til kortare fengselsstraffer. Fleire av dei som vart dømd til tidsbegrensa straff fekk lengre straff i høgsterett. Fire av dei tiltalte vart frifunne; ein av dei som vart frifunnen i underretten vart no dømd. Blant dei dømde var 17 kvinner og 11 menn. Tre av dei som fekk dødsdom vart innstilte til benåding. [[Lars Jacobsen Hætta]] og [[Henrik Aslaksen Skum (1831–1858)|Henrik Aslaksen Skum]] fordi dei var så unge, 18 og 20 år, og [[Ellen Aslaksdatter Skum]] fordi ho var kvinne.
14. februar 1854 dømde høgsterett fem av opprørarane til døden, åtte til livsvarig straffarbeid, elleve til straffarbeid mellom eitt og tolv år og fire til kortare fengselsstraffer. Fleire av dei som vart dømd til tidsbegrensa straff fekk lengre straff i høgsterett. Fire av dei tiltalte vart frifunne; ein av dei som vart frifunnen i underretten vart no dømd. Blant dei dømde var 17 kvinner og 11 menn. Tre av dei som fekk dødsdom vart innstilte til benåding. [[Lars Jacobsen Hætta]] og [[Henrik Aslaksen Skum (1831–1858)|Henrik Aslaksen Skum]] fordi dei var så unge, 18 og 20 år, og [[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)|Ellen Aslaksdatter Skum]] fordi ho var kvinne.


I lista står dei tiltale i den rekkefølgja dei var satt opp i dommen frå Underretten. Den endelege dommen er den som kjem fram i kolonna «Benådingsinnstilling»
I lista står dei tiltale i den rekkefølgja dei var satt opp i dommen frå Underretten. Den endelege dommen er den som kjem fram i kolonna «Benådingsinnstilling»
Linje 93: Linje 93:
|-
|-
|6
|6
|[[Ellen Aslaksdatter Skum]]
|[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)|Ellen Aslaksdatter Skum]]
|[[1827]]
|[[1827]]
|Dødsstraff
|Dødsstraff