291 440
redigeringer
→Norge og Kenya
(f2 + include) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Hovedstad == | == Hovedstad == | ||
Hovedstaden heter Nairobi og dette er også landets største by med rundt 4,5 millioner innbyggere, mens hele det urbane utgjør rundt 10 millioner innbyggere. | Hovedstaden heter Nairobi og dette er også landets største by med rundt 4,5 millioner innbyggere, mens hele det urbane utgjør rundt 10 millioner innbyggere. Byen ligger 1800 [[moh]] og ble grunnlagt av de britiske kolonimyndighetene i 1899 som et depot under byggingen av jernbanelinjen mellom havnebyen Mombasa og Kampala i dagens [[Uganda]]. | ||
Byen ligger 1800 [[moh]] og ble grunnlagt av de britiske kolonimyndighetene i 1899 som et depot under byggingen av jernbanelinjen mellom havnebyen Mombasa og Kampala i dagens [[Uganda]]. | |||
Den høye beliggenheten gir byen et såkalt subtropisk høylandsklima, hvor den varmeste og mest solrike perioden er fra desember til mars med temperaturer midt på 20-tallet om dagen, men lavere om natten. | Den høye beliggenheten gir byen et såkalt subtropisk høylandsklima, hvor den varmeste og mest solrike perioden er fra desember til mars med temperaturer midt på 20-tallet om dagen, men lavere om natten. | ||
| Linje 50: | Linje 48: | ||
Kenyas ambassadør til [[Stockholm]] er sideakkreditert til Norge. Norge har ambassade i Nairobi. | Kenyas ambassadør til [[Stockholm]] er sideakkreditert til Norge. Norge har ambassade i Nairobi. | ||
Det har vært en del norsk misjonsvirksomhet i Kenya, men få nordmenn har bosatt seg der som nybyggere. Blant disse er [[Jacob Matheson]], som etablerte en kaffefarm der i 1939, og som deltok i kampene under Mau Mau-opprøret. | Det har vært en del norsk misjonsvirksomhet i Kenya, men få nordmenn har bosatt seg der som nybyggere. Blant disse er [[Jacob Matheson]], som etablerte en kaffefarm der i 1939, og som deltok i kampene under Mau Mau-opprøret. Han ble belønnet med en britisk utmerkelse for dette. | ||
Fram til 1990 hadde Norge omfattende bistandsprosjekter i Kenya. Det året ble det et diplomatisk brudd, og aktiviteten ble sterkt begrensa. I 1980-åra levde opposisjonspolitikeren [[Koigi wa Wamwere]] i eksil i Norge, og da han ble kidnappa under et besøk i Uganda og ført til Kenya reagerte norske myndigheter skarpt. De diplomatiske forbindelsene på ambassadørnivå ble gjenoppretta i 1997, og bistanden økte noe, men ikke opp til nivået den var på før 1990. | Fram til 1990 hadde Norge omfattende bistandsprosjekter i Kenya. Det året ble det et diplomatisk brudd, og aktiviteten ble sterkt begrensa. I 1980-åra levde opposisjonspolitikeren [[Koigi wa Wamwere]] i eksil i Norge, og da han ble kidnappa under et besøk i Uganda og ført til Kenya, reagerte norske myndigheter skarpt. De diplomatiske forbindelsene på ambassadørnivå ble gjenoppretta i 1997, og bistanden økte noe, men ikke opp til nivået den var på før 1990. | ||
Flyplassen i Lokichogio helt nordøst i Kenya, bare 30 km fra grensen til [[Sør-Sudan]], har i mange år vært et senter for bistandsarbeidet i den sørlige delen av [[Sudan]]. Særlig var aktiviteten høy under borgerkrigen i Sudan fra 1983 til 2005, og flere norske bistandsaktører som [[Norges Røde Kors]], [[Kirkens Nødhjelp]] og [[Norsk Folkehjelp]] hadde aktivitet og personale stasjonert her, også norske. | Flyplassen i Lokichogio helt nordøst i Kenya, bare 30 km fra grensen til [[Sør-Sudan]], har i mange år vært et senter for bistandsarbeidet i den sørlige delen av [[Sudan]]. Særlig var aktiviteten høy under borgerkrigen i Sudan fra 1983 til 2005, og flere norske bistandsaktører som [[Norges Røde Kors]], [[Kirkens Nødhjelp]] og [[Norsk Folkehjelp]] hadde aktivitet og personale stasjonert her, også norske. | ||
Per 2020 | Per 2020 bodde det 2373 personer med kenyansk bakgrunn (innvandrere og norskfødte med kenyanske foreldre) i Norge. Blant dem finner vi artisten [[Stella Mwangi]], og sanger og tidligere sprinter [[Sondre Mulongo Nystrøm]]. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||