Skribenter
87 027
redigeringer
→Etablering av faste kinoer 1896-1913
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Etablering av faste kinoer 1896-1913== | ==Etablering av faste kinoer 1896-1913== | ||
{{thumb|Biokino1912.jpg|Da Oslokinoen ''Bio-Kino'' i Stortingsgata 14 fikk konsesjon for kinodrift etter innføringa av kinoloven, var det en betingelse at den skulle vise filmer av høy kunstnerisk verdi.|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Biokino1912.jpg|Da Oslokinoen ''Bio-Kino'' i Stortingsgata 14 fikk konsesjon for kinodrift etter innføringa av kinoloven, var det en betingelse at den skulle vise filmer av høy kunstnerisk verdi.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
{{thumb|3373 Oslo. Kino-Palæet - no-nb digifoto 20151102 00117 bldsa PK11979.jpg|[[Kinopaleet]] fra 1924, sett mot vest, [[Sørkedalsveien]] til høyre for bygningen. Arkitekter [[Lorentz Harboe Ree]] og [[Carl Buch]], Revet i 1964.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Colosseum kino Oslo 2012.jpg|Colosseum kino fra 1928 (gjenreist 1964), er Oslos største.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Colosseum kino Oslo 2012.jpg|Colosseum kino fra 1928 (gjenreist 1964), er Oslos største.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Under filmens aller første tid i Norge foregikk filmframvisningene først og fremst vist ved [[varietéteatrene]], noe som førte til at kinopublikummet først og fremst var borgerskapet. Etterhvert mista det mye mediet nyhetens interesse. For at kinofilmen skulle bli et varig fenomen som kunne lønne seg økonomisk, var det avgjørende å skaffe et bredere kinopublikum. Dette ble blant anent gjort ved å bygge kinoer, lokaler som utelukkende var beregna på filmframvisning.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18.</ref> | Under filmens aller første tid i Norge foregikk filmframvisningene først og fremst vist ved [[varietéteatrene]], noe som førte til at kinopublikummet først og fremst var borgerskapet. Etterhvert mista det mye mediet nyhetens interesse. For at kinofilmen skulle bli et varig fenomen som kunne lønne seg økonomisk, var det avgjørende å skaffe et bredere kinopublikum. Dette ble blant anent gjort ved å bygge kinoer, lokaler som utelukkende var beregna på filmframvisning.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18.</ref> | ||