Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Etablering av faste kinoer 1896-1913
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref> | Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref> | ||
I [[1911]] etablerte [[Halvdan Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama kino|Kosmorama]] i [[Oslo]]. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. I 1911 kom filmen [[Fattigdommens forbandelse]], med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref> | I [[1911]] etablerte [[Halvdan Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama kino|Kosmorama]] i [[Oslo]]. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. | ||
I 1911 kom filmen [[Fattigdommens forbandelse]], med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref> | |||
<!-- ==Kinoloven og det kommunale kinomonpolet innføres== | <!-- ==Kinoloven og det kommunale kinomonpolet innføres== | ||