Kirkegata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

 
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]''' er ei gate mellom [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]] og [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i [[Oslo sentrum]]. Man kan også si at gata starter fra [[Revierstredet]], eller fra [[Glacisgata (Oslo)|Glacisgata]], men de første husnumrene begynner ved Myntgata. Den er en av de opprinnelige gatene fra byplanen av [[1624]]. Den het først ''Prindsens Gang'', senere ''Prindsens Gade'', og fikk sitt nåværende navn på slutten av [[1600-tallet]] da [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] sto ferdig.  
'''[[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]''' er ei gate mellom [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]] og [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i [[Oslo sentrum]]. Man kan også si at gata starter fra [[Revierstredet]], eller fra [[Glacisgata (Oslo)|Glacisgata]], men de første husnumrene begynner ved Myntgata. Den er en av de opprinnelige gatene fra byplanen av [[1624]]. Den het først ''Prindsens Gang'', senere ''Prindsens Gade'', og fikk sitt nåværende navn på slutten av [[1600-tallet]] da [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] sto ferdig.  


Gata hadde opprinnelig en rekke bolighus for de mer fornemme Christianiafamiliene, men disse ble stort sett revet i løpet av [[1800-tallet]]. Under [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen i 1858]] ble husene mellom [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]] ødelagt.  
Gata hadde opprinnelig en rekke bolighus for de mer fornemme Christianiafamiliene, men disse ble stort sett revet i løpet av [[1800-tallet]]. Under [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen i 1858]] ble husene mellom [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]] ødelagt, nr 23–36.


Etter de store endringene på 1800-tallet ble Kirkegata nærmest en paradegate. Den var hovedåre mellom domkirken i nord og [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] med [[Christiania Theater]], [[Grev Wedels plass]] med [[Logens gamle festsal|Logen]] og [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] i sør. Disse tre plassene utgjorde et underholdningssentrum i Christiania. Senere har Kirkegata fått enda en ny karakter, som bankgate. Blant bankene som har eller har hatt tilhold i gata er [[Norges Bank]], [[DnB NOR]] og den tidligere [[Den norske Creditbank]], [[Bergen Bank]], [[Sparebanken NOR]], [[Centralbanken for Norge|Centralbanken]] og [[Andresens Bank]].  
Etter de store endringene på 1800-tallet ble Kirkegata nærmest en paradegate. Den var hovedåre mellom domkirken i nord og [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] med [[Christiania Theater]], [[Grev Wedels plass]] med [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] og [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] i sør. Disse tre plassene utgjorde et underholdningssentrum i Christiania. Senere har Kirkegata fått enda en ny karakter, som bankgate. Blant bankene som har eller har hatt tilhold i gata, er [[Norges Bank]], [[DnB NOR]] og den tidligere [[Den norske Creditbank]], [[Bergen Bank]], [[Sparebanken NOR]], [[Centralbanken for Norge|Centralbanken]] og [[Andresens Bank]].  


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Linje 42: Linje 42:
|[[1986]]
|[[1986]]
|[[Norges Bank]]
|[[Norges Bank]]
|Adresse [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 2. Tidl. strakte eiendommen seg, sammen med 6b mot [[Revierstredet]], nesten til [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]]. I [[1833]] kjøpt av [[Tho. Joh. Heftye & Søn]]. Solgt til [[Nicolay August Andresen]] i [[1857]], som rev eldre bygning og oppførte treetasjes hus med festsal. Denne bygningen hadde Christianias første vannklosett. Ark. var trolig [[Thøger Binneballe]]. Toetasjers tilbygg for [[Andresens Bank]] i 1890-åra. Bygningene inkoorporert i Norges Banks kompleks.
|Adresse [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 2. Tidl. strakte eiendommen seg, sammen med 6b mot [[Revierstredet]], nesten til [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]]. I [[1833]] kjøpt av [[Tho. Joh. Heftye & Søn]]. Solgt til [[Nicolay August Andresen]] i [[1857]], som rev eldre bygning og oppførte treetasjes hus med festsal. Denne bygningen hadde Christianias første vannklosett. Ark. var trolig [[Thøger Binneballe]]. Toetasjers tilbygg for [[Andresens Bank]] i 1890-åra. KFUK etablerte i 1895 [[Hjemmet for unge Forretningsdamer]] i 6b. Bygningene inkoorporert i Norges Banks kompleks.
|[[Fil:Kirkegata 6 i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Kirkegata 6 i Oslo (2).JPG|100px]]
|[[Fil:Kirkegata 6 i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Kirkegata 6 i Oslo (2).JPG|100px]]
|-
|-
Linje 48: Linje 48:
|[[1916]]
|[[1916]]
|[[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]]
|[[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]]
|Hovedadresse [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 6. I nr. 7 lå det tidligere en toetasjes forretningsgård fra 1830-tallet. Den hadde en stor bakgårdsbygning med [[svalgang]] og vindeltrapp
|Hovedadresse [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 6. I nr. 7 lå det tidligere en romslig toetasjes gård fra 1700-tallet med fasade til Kirkegata og Rådhusgata. Den var naboeiendom til Stiftsgården. Den hadde en stor bakgårdsbygning med [[svalgang]] og vindeltrapp
|[[Fil:Kirkegata 7 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Kirkegata 7 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 71: Linje 71:
|[[1880]]/[[1899]]
|[[1880]]/[[1899]]
|To forretningsgårder
|To forretningsgårder
|Tidl. adr. 10b og 12, senere slått sammen. Tidl. 10b, oppført 1880, har nyrenessansefasade, ark. [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]], oppført for møbelhandler [[H.W. Schrøder]] som drev forretning og bodde i gården. I 1899 sto ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]] for omfattende ombygning av de to gårdene samt [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13 og 13b. Eldre bakgårdbebyggelse revet, ny oppført rundt tre gårdsrom, passasje fra Kirkegata til Dronningens gate. Et av de største gårdskompleksene i Kvadraturen. Renovert [[1991]].
|Tidl. adr. 10b og 12, senere slått sammen. Tidl. 10b, oppført 1880, har nyrenessansefasade, ark. [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]], oppført for møbelhandler [[Hans William Schrøder]] som drev forretning og bodde i gården. I 1899 sto ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]] for omfattende ombygning av de to gårdene samt [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13 og 13b. Eldre bakgårdbebyggelse revet, ny oppført rundt tre gårdsrom, passasje fra Kirkegata til Dronningens gate. Et av de største gårdskompleksene i Kvadraturen. Renovert [[1991]].
|
|
|-
|-
Linje 89: Linje 89:
|[[1939]]
|[[1939]]
|Kontorbygning
|Kontorbygning
|Tidl. [[Collettgården]]/Cappelengården. Nybygg oppført for [[J.W. Cappelen]], ark. [[Gunnar Schulz]]. Cappelens forlag holdt til her, i gammel og ny bygning, fra [[1836]] til [[1991]].
|Tidl. [[Collettgården]]/Cappelengården. Nybygg oppført for [[J.W. Cappelen]], ark. [[Gunnar Schultz]]. Cappelens forlag holdt til her, i gammel og ny bygning, fra [[1836]] til [[1991]].
|[[fil:No-nb digibok 2008040704114 0072 1.jpg|100px]]
|[[fil:No-nb digibok 2008040704114 0072 1.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 125: Linje 125:
|[[1860]]/[[1917]]
|[[1860]]/[[1917]]
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Oppført i tre etasjer 1860, påbygd til fem etasher med nybarokk fasade i 1917, ark. [[Rudolf Jacobsen]], senere endra. I 1890-åra [[Den norske Discontobank]]s kontorer og ekspedisjonslokale; banken var her da den gikk konkurs i 1899 og utløste [[Kristianiakrakket]]. [[Kristiania Kemigrafiske Anstalt]] fra 1913, i fotoatelier endra til klisjéanstalt. [[Coward & Thowsen]], ledende jernvareforretning, fra 1907 til 1989.
|Oppført i tre etasjer 1860, påbygd til fem etasher med nybarokk fasade i 1917, ark. [[Rudolf Emanuel Jacobsen]], senere endra. I 1890-åra [[Den norske Discontobank]]s kontorer og ekspedisjonslokale; banken var her da den gikk konkurs i 1899 og utløste [[Kristianiakrakket]]. [[Kristiania Kemigrafiske Anstalt]] fra 1913, i fotoatelier endra til klisjéanstalt. [[Coward & Thowsen]], ledende jernvareforretning, fra 1907 til 1989.
|
|
|-
|-
|34
|34
|[[1858]]
|[[1858]]/[[1894]]
|[[Frølichgården]]
|[[Frølichgården]]
|Oppført for [[Fritz Heinrich Frølich]], [[Kreditkassen]]s grunnlegger. Ombygd [[1894]], ark. [[Ove Ekman]]. [[Frølichpassasjen]] går gjennom huset til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 23. [[Smuget (Oslo)|Smuget]] hadde tilhold her 1985&ndash;1992.
|Oppført for [[Fritz Heinrich Frølich]], [[Kreditkassen]]s grunnlegger, ark. [[Christian Heinrich Grosch]]. Ombygd etter brann [[1894]] med [[Frølichpassasjen]] som går gjennom huset til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 23. [[Smuget (Oslo)|Smuget]] hadde tilhold her 1985&ndash;1992. Inngår fra 2016 sammen med nr. 36 og [[Karl Johans gate]] 12 i et større hotellkompleks.
|
|
|-
|-
Linje 137: Linje 137:
|ca. [[1860]]
|ca. [[1860]]
|[[Sembgården (Oslo)|Sembgården]]
|[[Sembgården (Oslo)|Sembgården]]
|Fra 1880-åra til 1970-åra eid av [[L. Semb & Co.]], manufakturforretning på hjørnet. Oppr. boliger i øvre etasjer, blant beboerne [[Fritz Wedel Jarlsberg]], kammerherre Sibbern og [[Anne Kure]]. Sistnevnte drev [[Anne Kures Hotel]]s, som ble grunnlagt her, i 1899 flyttet til Voksenkollen. Senere [[Frk. H. Meyers Hotel]], fra 1930-åra [[Bellevue Hotel (Oslo)|Bellevue Hotel]] og fra 1950-åra [[Royal Hotel (Oslo)|Royal Hotel]]. Deretter bygd om til kontorlokaler for [[Storebrand]].
|Fra 1880-åra til 1970-åra eid av [[L. Semb & Co.]], manufakturforretning på hjørnet. Oppr. boliger i øvre etasjer, blant beboerne [[Fritz Wedel Jarlsberg]], [[Christian Blunck (1824–1877)|Christian Blunck]], kammerherre Sibbern og [[Anne Kure]]. Sistnevnte drev [[Anne Kures Hotel]]s, som ble grunnlagt her, i 1899 flyttet til Voksenkollen. Senere [[Frk. H. Meyers Hotel]], fra 1930-åra [[Bellevue Hotel (Oslo)|Bellevue Hotel]] og fra 1950-åra [[Royal Hotel (Oslo)|Royal Hotel]]. Deretter bygd om til kontorlokaler for [[Storebrand]]. Inngår fra 2016 sammen med nr. 34 og [[Karl Johans gate]] 12 i et større hotellkompleks.
|[[Fil:Kirkegata 36 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Kirkegata 36 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Skribenter
87 027

redigeringer