Kirkegata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Gata hadde opprinnelig en rekke bolighus for de mer fornemme Christianiafamiliene, men disse ble stort sett revet i løpet av [[1800-tallet]]. Under [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen i 1858]] ble husene mellom [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]] ødelagt.  

Etter de store endringene på 1800-tallet ble Kirkegata nærmest en paradegate. Den var hovedåre mellom domkirken i nord og [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] med [[Christiania Theater]], [[Grev Wedels plass]] med [[Logens gamle festsal|Logen]] og [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] i sør. Disse tre plassene utgjorde et underholdningssentrum i Christiania. Senere har Kirkegata fått enda en ny karakter, som bankgate. Blant bankene som har eller har hatt tilhold i gata er [[Norges Bank]], [[DnB NOR]] og den tidligere [[Den norske Creditbank]], [[Bergen Bank]], [[Sparebanken NOR]], [[Centralbanken for Norge|Centralbanken]] og [[Andresens Bank]].  

|[[1866]]

|

|

|

|

|Tidl. toetases murgård fra [[1600-tallet]], der [[Tegne-Institutet]] holdt til fra [[1812]]. Nybyggets ark. [[Carl Aaman]]. [[Kristiania Missionshotell]] fra [[1910]], drev fram til 1950-åra. Senere eid av [[Oslo Indremisjon]], og utleie av kontorer til [[Jørgen S. Lien A/S]] og andre.

|

|Adresse [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 2. Tidl. strakte eiendommen seg, sammen med 6b mot [[Revierstredet]], nesten til [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]]. I [[1833]] kjøpt av [[Tho. Joh. Heftye & Søn]]. Solgt til [[Nicolay August Andresen]] i [[1857]], som rev eldre bygning og oppførte treetasjes hus med festsal. Denne bygningen hadde Christianias første vannklosett. Ark. var trolig [[Thøger Binneballe]]. Toetasjers tilbygg for [[Andresens Bank]] i 1890-åra. Bygningene inkoorporert i Norges Banks kompleks.

|

|Oppført for [[Chr. Munthe]], ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]]. [[Bertel O. Steen]]s første kontorer. Bygningen kjøpt av staten i [[1915]]. Senere eid av [[Televerket]], som ville rive. Fasaden ble bevart, men det indre revet og nybygd 1984. Senere kontor for [[Telenor]] en periode.

|

|Tidl. adr. 10b og 12, senere slått sammen. Tidl. 10b, oppført 1880, har nyrenessansefasade, ark. [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]], oppført for møbelhandler [[H.W. Schrøder]] som drev forretning og bodde i gården. I 1899 sto ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]] for omfattende ombygning av de to gårdene samt [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13 og 13b. Eldre bakgårdbebyggelse revet, ny oppført rundt tre gårdsrom, passasje fra Kirkegata til Dronningens gate. Et av de største gårdskompleksene i Kvadraturen. Renovert [[1991]].

|Oppført i to trinn for [[Centralbanken for Norge]], ark. [[Waldemar Hansteen]] og [[Henrik Bull]]. [[Nybarokk]] bygning med hjørnetårn. På nr. 16 tidl. bygning som huset [[Günthers konditori]] fra [[1860]]. Centralbanken avvikla [[1936]], siden flere statlige institusjoner som [[Statsarkivet i Oslo]] og [[Riksantikvaren]], og andre virksomheter som [[Norges Automobilforbund]], [[NSB Reisebyrå]], [[Fellesbanken]], [[ABC Bank]], [[Sparebanken NOR]]. Restaurert [[1993]]–[[1995]], ark. [[Narud, Stokke, Wiig]].  

|Tidl. [[Collettgården]]/Cappelengården. Nybygg oppført for [[J.W. Cappelen]], ark. [[Gunnar Schulz]]. Cappelens forlag holdt til her, i gammel og ny bygning, fra [[1836]] til [[1991]].

|

|Tidl. to 1600-tallsgårder, nummerert 20 og 22. I nr. 20 [[Jacob Tostrups juvelerforretning]] 1838–1886; revet 1895. I nr. 22 i første halvdel av 1800-tallet [[Madame Werners Hotel]], et av byens beste hoteller. I 1880-åra [[Marie Dopheides Magasin]]; revet 1897. Nybyggets ark. [[Henrik Nissen]]. [[Paraplyhuset]] i en årrekke, senere [[Postens frimerketjeneste]] og [[Postmuseet]].  

|Oppført for [[Den norske Creditbank]] etter [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen i 1858]], ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]]. DnC hadde hovedkontor her fram til [[1926]], da banken flytta over i nybygget i Kirkegata 21. [[Storebrand]] og [[Idun forsikring]] tok over gården. I 1960-åra kjøpte DnC den tilbake, og flytta inn her og i Kirkegata 26. Nå [[Campus Kristiania]], forretninger og kontorer. Gårdsrom i florentinsk nyrenessanse, ark. [[Kristian Biong]] 1924. Modernisert innvendig [[1980]].

|Oppført for vinhandler [[H.S. Dietrichson]]. Statsråd [[Chr.Z. Bretteville]] bodde her i sine siste år. Eid av [[Forsikringsselskapet Norden]] 1879&ndash1971. Leid av [[Den norske Creditbank]] fra 1960-åra; brukt sammen med Kirkegata 24 som banken eide. Modernisert innvendig 1980.

|Oppført i tre etasjer 1860, påbygd til fem etasher med nybarokk fasade i 1917, ark. [[Rudolf Jacobsen]], senere endra. I 1890-åra [[Den norske Discontobank]]s kontorer og ekspedisjonslokale; banken var her da den gikk konkurs i 1899 og utløste [[Kristianiakrakket]]. [[Kristiania Kemigrafiske Anstalt]] fra 1913, i fotoatelier endra til klisjéanstalt. [[Coward & Thowsen]], ledende jernvareforretning, fra 1907 til 1989.

|[[1858]]

|Oppført for [[Fritz Heinrich Frølich]], [[Kreditkassen]]s grunnlegger. Ombygd [[1894]], ark. [[Ove Ekman]]. [[Frølichpassasjen]] går gjennom huset til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 23. [[Smuget (Oslo)|Smuget]] hadde tilhold her 1985–1992.

|Fra 1880-åra til 1970-åra eid av [[L. Semb & Co.]], manufakturforretning på hjørnet. Oppr. boliger i øvre etasjer, blant beboerne [[Fritz Wedel Jarlsberg]], kammerherre Sibbern og [[Anne Kure]]. Sistnevnte drev [[Anne Kures Hotel]]s, som ble grunnlagt her. Senere [[Frk. H. Meyers Hotel]], fra 1930-åra [[Bellevue Hotel (Oslo)|Bellevue Hotel]] og fra 1950-åra [[Royal Hotel (Oslo)|Royal Hotel]]. Deretter bygd om til kontorlokaler for [[Storebrand]].

|

[[kategori:Veger i Oslo kommune]]