Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tomme-benkerader Sæbø kyrkje.jpg|Den massive støtte kirkekampen hadde fra folk over hele landet er tydelig her: Bare én person har møtt opp for å høre på NS-presten i Sæbø kirke i Hjørundfjord.| | {{thumb|Tomme-benkerader Sæbø kyrkje.jpg|Den massive støtte kirkekampen hadde fra folk over hele landet er tydelig her: Bare én person har møtt opp for å høre på NS-presten i Sæbø kirke i Hjørundfjord.|[[Knut Dalene]] / Riksarkivet}} | ||
'''[[Kirkekampen]]''' eller '''kirkestriden''' under [[andre verdenskrig]] var den kirkelige motstanden mot [[nazifisering]] av [[Den norske kirke]]. Kampen fikk også tilslutning fra en rekke frikirkelige miljøer. Sammen med [[lærerstriden]] regnes den som en av de mest vellykka ikke-voldelige aksjonene mot den tyske okkupasjonsmakta. | '''[[Kirkekampen]]''' eller '''kirkestriden''' under [[andre verdenskrig]] var den kirkelige motstanden mot [[nazifisering]] av [[Den norske kirke]]. Kampen fikk også tilslutning fra en rekke frikirkelige miljøer. Sammen med [[lærerstriden]] regnes den som en av de mest vellykka ikke-voldelige aksjonene mot den tyske okkupasjonsmakta. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Etter den [[angrepet på Norge 1940|tyske invasjonen]] i april 1940, begynte enkelte innen kirkelige miljøer raskt å engasjere seg i motstandsarbeid. Den 25. oktober 1940 ble [[Kristent Samråd]] stifta som samlende organ for motstanden og opptrådte offentlig på et folkemøte i [[Calmeyergatens Misjonshus]]. Medlemmene var biskop [[Eivind Berggrav]], biskop [[Ragnvald Indrebø]], professor [[Ole Hallesby]], legpredikant [[Ludvig Hope]], lærer [[Hans Høeg]], misjonsprest [[Einar Smebye]] og prest [[Ingvald Bernhard Carlsen]]. | Etter den [[angrepet på Norge 1940|tyske invasjonen]] i april 1940, begynte enkelte innen kirkelige miljøer raskt å engasjere seg i motstandsarbeid. Den 25. oktober 1940 ble [[Kristent Samråd]] stifta som samlende organ for motstanden og opptrådte offentlig på et folkemøte i [[Calmeyergatens Misjonshus]]. Medlemmene var biskop [[Eivind Berggrav]], biskop [[Ragnvald Indrebø]], professor [[Ole Hallesby]], legpredikant [[Ludvig Hope]], lærer [[Hans Høeg]], misjonsprest [[Einar Smebye]] og prest [[Ingvald Bernhard Carlsen]]. | ||
Omtrent samtidig ble [[Kristen Samling]] for å ivareta kristne tilknyttet [[Nasjonal Samling]] og som følte en isfront i sine lokale menigheter. Videre var det også en frykt for at den protyske [[Pangermanisme|pangermanistiske]] retningen med klare nyhedenistiske trekk innen NS skulle få et overtak innen partiet. | |||
Rundt 1920 hadde norske teologer vært gjennom en opprivende strid, kjent som [[kirkestriden i mellomkrigstida|kirkestriden]] (av denne grunn brukes ofte ''kirkekampen'' om motstandsarbeidet). Det var en konflikt mellom konservative og liberale teologer, der flere av de som i 1940 samla seg under én fane hadde stått steilt mot hverandre. Motstanden mot nazifisering samla ikke bare de to fløyene innafor Den norske kirke, men utløste også et tett samarbeid mellom biskopene og frikirkelige ledere. | Rundt 1920 hadde norske teologer vært gjennom en opprivende strid, kjent som [[kirkestriden i mellomkrigstida|kirkestriden]] (av denne grunn brukes ofte ''kirkekampen'' om motstandsarbeidet). Det var en konflikt mellom konservative og liberale teologer, der flere av de som i 1940 samla seg under én fane hadde stått steilt mot hverandre. Motstanden mot nazifisering samla ikke bare de to fløyene innafor Den norske kirke, men utløste også et tett samarbeid mellom biskopene og frikirkelige ledere. | ||