291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Bakgrunn: puss) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Rundt 1920 hadde norske teologer vært gjennom en opprivende strid, kjent som [[kirkestriden i mellomkrigstida|kirkestriden]] (av denne grunn brukes ofte ''kirkekampen'' om motstandsarbeidet). Det var en konflikt mellom konservative og liberale teologer, der flere av de som i 1940 samla seg under én fane hadde stått steilt mot hverandre. Motstanden mot nazifisering samla ikke bare de to fløyene innafor Den norske kirke, men utløste også et tett samarbeid mellom biskopene og frikirkelige ledere. | Rundt 1920 hadde norske teologer vært gjennom en opprivende strid, kjent som [[kirkestriden i mellomkrigstida|kirkestriden]] (av denne grunn brukes ofte ''kirkekampen'' om motstandsarbeidet). Det var en konflikt mellom konservative og liberale teologer, der flere av de som i 1940 samla seg under én fane hadde stått steilt mot hverandre. Motstanden mot nazifisering samla ikke bare de to fløyene innafor Den norske kirke, men utløste også et tett samarbeid mellom biskopene og frikirkelige ledere. | ||
Den første åpne motstanden kom i form av et [[hyrdebrev]] fra biskopene i Den norske kirke, som ble lest opp den 9. februar 1941. Her protesterte biskopene mot [[Hirden]]s oppførsel, mot [[Høyesterett]]s nedleggelse av sine | Den første åpne motstanden kom i form av et [[hyrdebrev]] fra biskopene i Den norske kirke, som ble lest opp den 9. februar 1941. Her protesterte biskopene mot [[Hirden]]s oppførsel, mot [[Høyesterett]]s nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsmyndighetens forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Det ble også stilt spørsmålstegn ved om Norge lenger var en rettsstat, noe som åpna for at kravet om lydighet mot myndighetene kunne bortfalle. | ||
==Kampen for kirkeklokkene== | ==Kampen for kirkeklokkene== | ||