291 440
redigeringer
→Kampen for kirkeklokkene
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Den 10. juli 1941 orienterte [[Josef Terboven]] biskop Berggrav om at det hadde kommet ordre fra Berlin om at kirkeklokkene skulle samles inn. Metallet trengtes til krigsindustrien. Terboven hevda at han hadde bedt om utsettelse, noe som kan ha vært sant. I motsetning til mange andre høytstående nazister fastholdt Terboven sin kristne tro, rett nok med særdeles liten vektlegging av nestekjærlighet, miskunn og tilgivelse. Han var også en taktiker, som så at det å støte Den norske kirke lenger fra seg ikke var opportunt. Ordren fra Berlin ble stående. Berggrav innvendte at det ville føre til ytterligere tilspissing av konflikten, særlig med tanke på at to biskoper og fem prester nettopp var avsatt fra sine embeter. Dette kjente ikke Terboven til, og han sørga for at avsettelsene ble utsatt. | Den 10. juli 1941 orienterte [[Josef Terboven]] biskop Berggrav om at det hadde kommet ordre fra Berlin om at kirkeklokkene skulle samles inn. Metallet trengtes til krigsindustrien. Terboven hevda at han hadde bedt om utsettelse, noe som kan ha vært sant. I motsetning til mange andre høytstående nazister fastholdt Terboven sin kristne tro, rett nok med særdeles liten vektlegging av nestekjærlighet, miskunn og tilgivelse. Han var også en taktiker, som så at det å støte Den norske kirke lenger fra seg ikke var opportunt. Ordren fra Berlin ble stående. Berggrav innvendte at det ville føre til ytterligere tilspissing av konflikten, særlig med tanke på at to biskoper og fem prester nettopp var avsatt fra sine embeter. Dette kjente ikke Terboven til, og han sørga for at avsettelsene ble utsatt. | ||
Den 14. juli holdt biskopene et møte om kirkeklokkene | Den 14. juli holdt biskopene et møte i Oslo, der de blant annet diskuterte spørsmålet om kirkeklokkene. De konkluderte med at innsamling av klokkene ville føre til stor motstand, og orienterte Terboven om dette i et skriv. | ||
Terboven fulgte allikevel ordren fra Berlin, og krevde innsamling av klokkene. Han sendte saken til [[Innenriksdepartementet]], og brukte behovet for å holde det norske næringslivet i gang som argument. Da departementet fikk saken påpekte de at de norske kirkeklokkene totalt inneholdt omkring 800 tonn kobber, mens den norske produksjonen av kobber var på omkring 20 000 tonn i året. Gevinsten ville derfor vært svært liten sammenholdt med motstanden det ville ha utløst. | Terboven fulgte allikevel ordren fra Berlin, og krevde innsamling av klokkene. Han sendte saken til [[Innenriksdepartementet]], og brukte behovet for å holde det norske næringslivet i gang som argument. Da departementet fikk saken påpekte de at de norske kirkeklokkene totalt inneholdt omkring 800 tonn kobber, mens den norske produksjonen av kobber var på omkring 20 000 tonn i året. Gevinsten ville derfor vært svært liten sammenholdt med motstanden det ville ha utløst. | ||