Kirkenær: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Kirkenær''' er et tettsted og administrasjonssenteret i Grue kommune. Det bor drøyt 1250 mennesker der (2019). Stedet har navn etter gården Kirkenær (gård i Grue),…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kirkenær - no-nb digifoto 20150731 00138 bldsa PK28354.jpg|Motiv fra Kirkenær.|Carl Normann|1918}}
'''[[Kirkenær]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Grue kommune]]. Det bor drøyt 1250 mennesker der (2019).  
'''[[Kirkenær]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Grue kommune]]. Det bor drøyt 1250 mennesker der (2019).  


Linje 6: Linje 7:


Ei ny miljøgate med flere nyrestaurerte bygninger ble åpna i sentrum i 2005.
Ei ny miljøgate med flere nyrestaurerte bygninger ble åpna i sentrum i 2005.
[[Gruetunet museum]] holder til ved [[Forekerudstjernet]] like øst for Kirkenær. Museet har samligner etter etter flere lokale fotografer, blant annet [[Nanna Tangen]] og [[Alfred Hynne]].


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==

Sideversjonen fra 11. nov. 2019 kl. 13:23

Motiv fra Kirkenær.
Foto: Carl Normann (1918).

Kirkenær er et tettsted og administrasjonssenteret i Grue kommune. Det bor drøyt 1250 mennesker der (2019).

Stedet har navn etter gården Kirkenær, som rett og slett kommer at nærheten til Grue kirke. Den er kjent for kirkebrannen i 1822 som tok over hundre liv; dagens kirke sto ferdig i 1828. I 1893 kom jernbanen til denne grenda, og rundt Kirkenær stasjonSolørbanen vokste det fram et tettsted. Persontrafikken på linja ble lagt ned i 1990-åra. Før jernbanen kom var Tjura sentrum i herredet.

I 1995 gjorde flommen Vesleofsen store skader i området. På Kirkenær satte lokalbefolkninga i gang en enorm dugnadsinnsats for å redde så mye som mulig, og samholdet blant bygdefolket ble kjent for hele landet.

Ei ny miljøgate med flere nyrestaurerte bygninger ble åpna i sentrum i 2005.

Gruetunet museum holder til ved Forekerudstjernet like øst for Kirkenær. Museet har samligner etter etter flere lokale fotografer, blant annet Nanna Tangen og Alfred Hynne.

Litteratur og kilder