Kise (Ringsaker)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kise er en navnegard og ei grend i Nordbygda på Nes, Ringsaker kommune. Fram til kommunesammenslåinga i 1964 tilhørte Kise-området Nes kommune. Området består i dag av fire matrikkelnumre, som innbefatter tre større garder, flere mindre bruk og en del bolighus. Kise tilhører Stavsjø sokn, som tilsvarer det gamle Baldishol sokn.
Kise-grenda ligger for det mest i sørhelling, med kort veg ned til Mjøsa. Ved Kisebrygga la lokalbåtene til, og ga god forbindelse til både Gjøvik og Hamar. Kisevegen er hovedvegen gjennom området.
Kise forsøksgard, som starta opp i 1951, ligger helt nede ved Mjøsa. På forsøksgarden, som nå ligger under Bioforsk Apelsvoll på Toten, ligger også Kise målestasjon.
Gardsnavnet Kise finnes flere steder i Norge. I Norske Gaardnavne antydes det at navnet kan ha sammenheng med jordsmonnet: «Har været sat i Forbindelse med tydsk Kies, Grus; maatte isaafald som Navn sigte til gruset Jordsmon».
Gardene
Kise var alt i seinmiddelalderen delt i to garder, kalt øvste og nedste i kildene (diplomer). På 1600-tallet var det tre Kise-garder, og disse fikk på denne tida egne nummer i matrikkelen. Disse matrikkelgardene tilsvarer omtrent de tre, nåværende storgardene på Kise:
- Øst-Kise: (gnr. 654)
- Mellom-Kise (gnr. 655)
- Nord-Kise (gnr. 657)
Øde-Kise, også kalt Gårumsøgarden, er en mindre gard (gnr. 656). Denne lå øde etter Svartedauden, men kom under garden Gårum, noe som ga den navnet Gårumsøgarden. Den ble sjølstendig bruk igjen rundt 1840.
Kise forsøksgard ligger i området der middelaldergarden Dysju lå. Den ble skylddelt fra Nord-Kise i 1935.
Kilder og litteratur
- Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok : andre bind - fjerde del, Nes historielag 2004, s. 203-290.