Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (litt kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | |||
| navn = Kjærnsmo | |||
| bilde = No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = Kjærnsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.{{byline|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', s. 243.}} | |||
| altnavn = Kjennsmo | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| sted = | |||
| sokn = [[Udnes sogn|Udnes]] | |||
| kommune = [[Nes kommune|Nes]] | |||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| gnr = 203 | |||
| bnr = | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Kjærnsmo]]''' er [[matrikkelgård|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo. | |||
Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge. | Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge. | ||
==Leilendingstida 1600-tallet til 1789== | ==Leilendingstida 1600-tallet til 1789== | ||
Kjærnsmo var i | Kjærnsmo var i 1647 eid av Christianiarådmann [[Helge Bertelsen]]. I 1670 var Thomas [[Holst]] i Christiania eier, både av denne gården og av Foss og en av Auligardene. Gardene gikk siden til toller Hendrik Lachmann (død 1707), og i 1730 var assessor Vogt eier. Berger Svendsen og Tore Larsen Hareton fikk auksjonsskjøte i 1750, og to år senere hadde Berger overlatt sin andel til Tore. I 1763 skjøtet Gunder Åmot og Nils Øyset garden til Kristoffer Hansen Hareton. Etter Kristoffers død avholdt enka, madam Karen, auksjon 27. juni 1772 og det ble Nils Øyset som fikk tilslaget. 3130 rd ga han for garden Kjærnsmo med kvern og privilegert sag med bevilling på å skjære 2000 bord årlig, foruten nabogarden Foss med tilliggende kvernhus og en foss [trolig av Auli].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626320042 Pantebok 1775, fol 40].</ref> | ||
Så lenge det hadde vært Christianiaborgere som eide garden, satt leilendingsfamilien trygt. Ved hjelp av sin [[opplatingsretten|opplatingsrett]] kunne de kontrollere hvem som ble neste bruker. Først da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending. | Så lenge det hadde vært Christianiaborgere som eide garden, satt leilendingsfamilien trygt. Ved hjelp av sin [[opplatingsretten|opplatingsrett]] kunne de kontrollere hvem som ble neste bruker. Først da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending. | ||
| Linje 23: | Linje 42: | ||
I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref> | I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref> | ||
== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - | == Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1919 == | ||
''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref> | ''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref> | ||
| Linje 37: | Linje 56: | ||
{{thumb|Thorvald Heiberg (2).jpg|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. |Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}} | {{thumb|Thorvald Heiberg (2).jpg|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. |Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}} | ||
Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø | |||
Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø. | |||
==Heibergfamiliens tid fra 1919== | |||
Kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962) hadde etter avsluttede studier i 1898 arbeidet en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]], og drev senere forretningsvirksomhet i Kristiania. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk barna Per (f. 1904), Anne Cathrine (f. 1906) og Ragnhild (f. 1912). Etter at de overtok Kjærnsmo i 1919, flyttet familien til gården. | |||
Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Han kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1942 het det at eiendommen bestod av 1100 mål innmark og 27 000 mål produktiv skog. Det var hovedbygning fra 1881, låve fra 1884, potetkjeller fra 1938. Drivhus var satt opp i 1939. Det var en besetning på ni hester, fire storfe og 20 fjærfe - dyrehold var ikke en hovednæring her. Fjøs fantes angivelig ikke, og jordveien ble drevet med kunstgjødsel. Det ble dyrket korn, potet og grønnsaker, med "mest mulig maskindrift", som det het. <ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/91a70326adb4c83816a155b40fbd6104?index=1#639 Norske gardsbruk: Akershus], s. 632.</ref> | |||
Ved overdragelsen i 1955 hadde Per Heiberg (f. 1904) allerede stått for gårdsdriften en årrekke. Han hadde utdanning med to år fra handelshøyskolen i Dresden, og hadde vært i utlandet en rekke år før han vendte hjem i 1934, og bosatte seg på Kjærnsmo. <ref>Heiberg, G.F. 1942, [http://www.nb.no/nbsok/nb/75a562fca809e501b92c906b2ebfd3dd?index=12#174 Slekten Heiberg], Cammermeyer, s. 173</ref> | |||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
*''Hesteløkken'' 1852 | *''Hesteløkken'' 1852 | ||
*'' | *''Stubberud'' hadde i 1910 en jordbrukende husmannsfamilie. | ||
*''Rønningen'' hadde også jordbrukende husmannsfamilie i 1910. | |||
*''Møllerenga'' er nevnt som møllerbolig og plass for husmann med jord i 1910, og lå vel ellers til Foss. | |||
Et par plasser lå nær bygdeveien ved Ovri-delet nord på eiendommen. | |||
*''Flaen'' 1852 | *''Flaen'' 1852 | ||
*''Nordby med Nordbyflaen'' 1852 | *''Nordby med Nordbyflaen'' 1852. | ||
*''Mellem'' hadde en jordbrukende husmann i 1910. | |||
Øst for Kjærnsmotjernet lå det flere plasser på rekke og rad. ''Kiernspladserne'' kaltes de tre plassene som var her i 1800. I 1915 ble det kartfestet fem plasser her. | |||
*''Kiennet'' er kartfestet i 1775 og lå på jordet som ennå ligger sørøst for Kjærnsmotjernet. Her på "Kjærna" var det husmannsfamilie med jord ennå i 1910. | |||
*''Søndre Kjen (Tjernet)'' 1822 | |||
*''Nord-tjerna'' hadde jordbrukende husmann i 1910. | |||
I eldre tid hadde garden hatt seter blant annet inne ved Fallet. Her ble det etablert er rekke husmannsplasser. | |||
*''søndre Faldstue'' fikk tinglyst husmannskontrakt i 1852. På Sør-Fallet var det jordbrukende plassfolk i 1910. | |||
*''Fallet-løkka'' er i 1910 nevnt med en jordbrukende husmannsfamilie. | |||
*''Fallet-stua'' hadde også en jordbrukende husmannsfamilie i 1910. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 63: | Linje 103: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Nes kommune | [[Kategori:Nes kommune]] | ||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.0211|N|11.4161|Ø}} | {{artikkelkoord|60.0211|N|11.4161|Ø}} | ||