Kjølset (Østre Toten gnr. 53): Forskjell mellom sideversjoner

bytter ut formulering
Ingen redigeringsforklaring
(bytter ut formulering)
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Kjølset
| navn          = Kjølset
| bilde        =  
| bilde        = Kjølset Toten hovedbygning.png
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Hovedbygningen på østre Kjølset.{{byline|[[Sigurd Røisli]]|1930-åra}}
| altnavn      = Kjølseth
| altnavn      = Kjølseth
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    = Ca. 1390 ([[Raudeboka]])
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| sted          = Skreia
| sted          = Skreia
Linje 21: Linje 20:
}}
}}


'''[[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)|Kjølset]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 53) på [[Skreia]] i [[Østre Toten]]. Hovedbølet [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53/1)|Kjølset]] (bnr. 1) utgjør XXXX av matrikkelgarden, og i 2020 er det YYY bruksnummer.
'''[[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)|Kjølset]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 53) i [[Østre Toten]]. [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53/7)|Hovedbølet]] (bnr. 7 mfl.) ligger rett sør for tettstedet [[Skreia]], og utmarka strekker seg oppover mot [[Totenåsen]]. I 1904 var det sju bruksnummer, men i første halvdel av 1900-tallet økte oppdelinga kraftig, slik at [[Matrikkelutkastet av 1950]] har 46 bruksnummer på Kjølset. Mesteparten av de fradelte eiendommene lå i stasjonsbyen Skreia, som vokste fram etter ca. 1900, men i [[mellomkrigsåra]] ble det også delt fra noen [[bureisingsbruk]] opp mot åsen. Pr. 2020 er det 114 bruksnummer under Kjølset, som har gitt navn til [[Kjølsetvegen]].


Må lenkes til artikler om søsknene Kjølseth, [[Arbeidstjenesten]] og [[Kjølseth brenneri]].
Hovedbølet består av ca. 327 mål dyrka jord, 386 mål skau og 21 mål annet areal. Garden har lenge vært i samme slekt. Av eierne kan nevnes oberstløytnant [[Paul Kjølseth (1853-1905)|Paul Kjølseth]] (1853-1905), som var gift med Julie f. Schjøll. Paul Kjølseth hadde også to veslesøstre som ble kjente kvinnepionerer. [[Aasta Kjølseth|Aasta]] (1867-1942) ble bestyrer for [[Østre Toten middelskole]] og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Østre Toten, mens [[Marie Kjølseth|Marie]] (1870-1923) var en av Norges første kvinnelige leger. Seinere staudeprodusent og gardbruker på Skaugerud, [[Gudbrand Kjølseth]] (1875–1955), var yngst i søskenflokken.
 
Under [[andre verdenskrig]] holdt [[Arbeidstjenesten]] til på Kjølset. På den tida var det to garder (søndre og østre Kjølset), men Tove Taralrud (f. Kjølseth) fikk i 1966 kjøpt den østre garden (bnr. 44 og 46) av farbroren Paul, etter at hun i 1961 hadde overtatt den søndre (bnr. 7 mfl.) etter faren Carl.
 
[[Kjølseth brenneri]] ble grunnlagt i 1847 på eiendommen Kjølsetholmen, som tidligere hadde ligget under nabogarden [[Dulsrud (Østre Toten gnr. 52)|Dulsrud]]. Etter nedlegginga av brenneriet i 1959 ble bedriften [[Opplandchips]] etablert her; dette var forløperen til den nåværende snacksprodusenten KiMs.  


== Gardsnavnet ==
== Gardsnavnet ==


Gardsnavnet er ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'':
Gardsnavnet går ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' tilbake på norrønt *Kjalarsetr, en sammensetning «med kjǫlr, Kjøl i Fartøier, og overført: Fjeldryg, især en saadan, hvorover der gaar Færselsvei mellem to ved den adskilte Bygder [...]. Gaarden ligger, hvor Veien over "Kjølen" mellem Hurdalen og Toten kommer ned.»
 
Kjølset. Udt. ᶄø:`łset. ― Kialasæter RB. 251. Kølestedt
1520. Kiølsetter 1520. Kølsetter 1592. 1595. Kiøllsetter 1604.1/1.
1616. Kiølßet 1669. Kiølset 1723.1/1.


*Kjalarsetr, sms. med kjǫlr, Kjøl i Fartøier, og overført: Fjeld-
Uttalen er /ᶄø:`łset/.
ryg, især en saadan, hvorover der gaar Færselsvei mellem to ved den adskilte
Bygder (Indl. S. 60). Gaarden ligger, hvor Veien over "Kjølen" mellem Hur-
dalen og Toten kommer ned. Se Ldsbl. 284. Om et Navn Kjølset af anden
Oprindelse se Bd. III S. 176.


== Bruk ==
== Bruk ==
Linje 46: Linje 41:
!Fradelt
!Fradelt
!Merknader
!Merknader
|-
|1
|[[ (Østre Toten gnr. /1)| ]]
|
|
|-
|2
|
|
|
|-
|-
|3
|3
|?
|
|
|
|Skogeiendom på ca. 194 mål.
|
|-
|4
|
|
|
|
|-
|-
|5
|5
|?
|
|
|
|Skog som tilhører Øvre Rognstad (gnr. 57/40).
|
|-
|-
|6
|6
|[[Kjølsetbrenna (Østre Toten gnr. 53/6)|Kjølsetbrenna]]
|
|
|
|Småbruk
|
|-
|-
|7
|7
|[[Kjølset (Østre Toten gnr. 53/7)|Kjølset]]
|
|
|Eiendommen består også av bnr. 44 og 46 («Østre Kjølset»), som i 1966 ble kjøpt innåt. Bnr. 1, 2, 4, 43 og 78 ser ut til å ha være sammenslått med bnr. 7.
|-
|8
|[[Lausenga (Østre Toten gnr. 53/8)|Lausenga]]
|
|
|Eiendommen består også av bnr. 29 (Kjølsetsvea).
|-
|10
|[[Julsrud (Østre Toten gnr. 53/10)|Julsrud]]
|
|
|Småbruk/herskapelig boligeiendom. Eier i 1950: Bjørn Schjøll Kjølseth, seinere Kai Taralrud. Firmaet [[Peter Aas]] kjøpte eiendommen i 1976.
|-
|-
|8
|11
|[[Lausenga (Østre Toten gnr. 53/11)|Lausenga]]
|
|
|Småbruk.
|-
|28
|[[Sørås (Østre Toten gnr. 53/28)|Sørås]]
|
|
|Småbruk (bureisingsbruk).
|-
|30
|[[Nordås (Østre Toten gnr. 53/30)|Nordås]]
|
|
|Gard, opprinnelig bureisingsbruk. Ei lang rekke eiendommer er kjøpt innåt: Grøna (gnr. 37/1 og 2), Brustuggua (gnr. 54/2), Elvesveen (gnr. 59/6) og Håkenstad med Balkeenga (gnr. 93/19, 94/26 og 59/4) . Nordås gårdsmeieri ble etablert i 1995, som en av de første konkurrentene til Tine. Nåværende virksomhet kalles Nordås gårdskjøtt.
|-
|-
|31
|[[Solås (Østre Toten gnr. 53/31)|Solås]]
|
|Gardsbruk (bureisingsbruk).
|}
|}


Linje 98: Linje 103:
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 487, 589 mfl.
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 487, 589 mfl.
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS69810%4015903=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS69810%4015903=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
*{{Totens bygdebok IV}}, s. XXX.
*{{Totens bygdebok IV}}, søk på «Kjølset».


== Se også ==
== Se også ==


*Fjørkenstad, Kirsten: «A-T – Arbeidstjenesten : Myter og virkelighet», i årboka ''[[Totn]]'', 1985, se særlig s. 140.
*[[Matrikkelgarder i Østre Toten]]
*[[Matrikkelgarder i Østre Toten]]


Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer