Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. Fra 1749 til 1764 eide [[Thomas Albertsen Angell]] en gård her, som han trolig bodde i.

|I 1725 kjøpte etatsråd [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] en gård her, og den gikk deretter under navnet Lorentz Angells gård. Broren, [[Thomas Albertsen Angell]], bodde også der en tid. Hans datter [[Karen Angell (1732–1788)|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm (1728–1798)|Peter Frederik Suhm]] tok over i 1751, og etter dem fulgte kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]]. Den gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]], og ble gjenreist. Gården tilhørte på slutten av 1700-tallet [[Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744–1821)|Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow]]. I [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] ble den igjen flammenes rov, og ble nok en gang gjenreist. Fra 1875 tilhørte den firmaet [[M.H. Lundgreens Enke]], og fikk navnet [[Lundgreengården (Kjøpmannsgata 50)|Lundgreengården]]. Ølstua Fru Lundgreen i kjelleren har også tatt sitt navn fra henne. Bak gården lå [[Mellageret (Trondheim)|Mellageret]], som ble ødelagt av brann i 1981 og så revet for å gi plass til [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]].