Skribenter
87 027
redigeringer
→Regler
Ingen redigeringsforklaring |
(→Regler) |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Langaardsløkken kjeglebane.jpg|Bygningen som huser kjeglebanen ved [[Langaardsløkken]] i Oslo.|Omar Hoftun|2014}} | {{thumb|Langaardsløkken kjeglebane.jpg|Bygningen som huser kjeglebanen ved [[Langaardsløkken]] i Oslo.|Omar Hoftun|2014}} | ||
{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] [[ | {{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en kjeglebane. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1904}} | ||
'''[[Kjeglebane]]''' er en sport eller et spill der utøveren ruller en kule over en flat, rektangulær bane for å treffe oppstilte kjegler. Det brukes ni kjegler, og målet er å velte flest mulig. Kjeglespill er en av verdens eldste konkurransespill, og blir sett på som forløperen til dagens [[bowling]] og [[petanque]]. Spillet har også gått under navnet ''kilebanespill''. | '''[[Kjeglebane]]''' er en sport eller et spill der utøveren ruller en kule over en flat, rektangulær bane for å treffe oppstilte kjegler. Det brukes ni kjegler, og målet er å velte flest mulig. Kjeglespill er en av verdens eldste konkurransespill, og blir sett på som forløperen til dagens [[bowling]] og [[petanque]]. Spillet har også gått under navnet ''kilebanespill''. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Regler == | == Regler == | ||
Kjeglene har ulik poengverdi, og den viktigste var «Kongen» som står i midten og var litt høyere enn de andre. Å velte denne ga 12 poeng, mens de såkalte «Hjørnekjeglene» ga bare tre poeng. «Dama» stod rett bak kongen og gav seks poeng om | Kjeglene har ulik poengverdi, og den viktigste var «Kongen» som står i midten og var litt høyere enn de andre. Å velte denne ga 12 poeng, mens de såkalte «Hjørnekjeglene» ga bare tre poeng. «Dama» stod rett bak kongen og gav seks poeng om spilleren klarte å vente bare denne. Dersom en spiller veltet flere kjegler i samme kast, fikk vedkommende bare et poeng for hvert velt, og disse ble da kalt «lus». | ||
I én variasjon av spillet var det om å gjøre å få nøyaktig 20 poeng. Fikk en spiller mer enn dette, rykket vedkommende tilbake til 15 poeng. | I én variasjon av spillet var det om å gjøre å få nøyaktig 20 poeng. Fikk en spiller mer enn dette, rykket vedkommende tilbake til 15 poeng. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Utover på 1800-tallet nådde spillet ut til mer folkelige lag, og det ble etablert kjeglebaner i tilknytning til kroer og skjenkesteder for å trekke kunder, herunder også på offentlige forlystelsessteder som [[Tivolihaven]] i [[Christiania Tivoli]]. Mange av etablisementene lokket ytterligere kunder ved å tilby til dels ganske store premier for de som vant kjeglekonkurranser. Banen i [[Møllergata (Oslo)|Møllergaten]] 1 hadde i desember 1856 en levende hoppe som første premie. Denne virksomheten medførte at også det oppsto ulovlig gambling rundt disse banene. | Utover på 1800-tallet nådde spillet ut til mer folkelige lag, og det ble etablert kjeglebaner i tilknytning til kroer og skjenkesteder for å trekke kunder, herunder også på offentlige forlystelsessteder som [[Tivolihaven]] i [[Christiania Tivoli]]. Mange av etablisementene lokket ytterligere kunder ved å tilby til dels ganske store premier for de som vant kjeglekonkurranser. Banen i [[Møllergata (Oslo)|Møllergaten]] 1 hadde i desember 1856 en levende hoppe som første premie. Denne virksomheten medførte at også det oppsto ulovlig gambling rundt disse banene. | ||
Særlig i og rundt hovedstaden var det en rekke kjeglebaner på [[Kastellet (strøk)|Kastellet]], [[Ljabru (strøk)|Ljabru]], [[Malmøykalven]], [[Nordstrand Bad]], [[Sandaker (strøk)|Sandaker | Særlig i og rundt hovedstaden var det en rekke kjeglebaner på [[Kastellet (strøk)|Kastellet]], [[Ljabru (strøk)|Ljabru]], [[Malmøykalven]], [[Nordstrand Bad]], [[Sandaker (strøk)|Sandaker]], [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]], [[Gaustad sykehus|Gaustad asyl]], [[Strømstangen]] under [[Snarøya (gård i Bærum)|Snarøya]], [[Stoltenberggården (Son)|Stoltenberggården]] i [[Son]], samt på blant annet løkkeeiendommene [[Solli (løkke)|Solli]], [[Langaardsløkken]], [[Sorgenfri (Hammersborg)|Sorgenfri]] på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]] og en rekke andre steder. Den fineste skal være den kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) bygde i 1825 i [[arklåve]]n på [[Thor Olsens løkke|hans løkkeeiendom]] på [[Sørenga]]. | ||
I [[Bergen]] fantes blant annet baner på lystgården [[Christinegård]], på [[Neevengården sykehus|Neevengården asyl]]. I tillegg til disse er det også kjeglebaner i [[Christian Michelsens gate (Bergen)|Christian Michelsens gate]] (Foreningen af Kegleklubber) og på [[Engen (Bergen)|Engen]] (Selskabet Den Gode Hensigt). De to sistnevnte er fortsatt i full drift. | I [[Bergen]] fantes blant annet baner på lystgården [[Christinegård]], på [[Neevengården sykehus|Neevengården asyl]]. I tillegg til disse er det også kjeglebaner i [[Christian Michelsens gate (Bergen)|Christian Michelsens gate]] (Foreningen af Kegleklubber) og på [[Engen (Bergen)|Engen]] (Selskabet Den Gode Hensigt). De to sistnevnte er fortsatt i full drift. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I [[Trondheim]] ble det blant annet bygget en kjeglebane i hagen til [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] i 1827. | I [[Trondheim]] ble det blant annet bygget en kjeglebane i hagen til [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] i 1827. | ||
I [[Arendal]] fantes det en privat bane på [[Hisøya]]. Banen tilhørte foreldrene til [[Sam Eyde]] og lå på deres landsted ''Løvli''. | I [[Arendal]] fantes det en privat bane på [[Hisøya]]. Banen tilhørte foreldrene til [[Sam Eyde]] og lå på deres landsted ''Løvli''. | ||
== Baner i bruk == | == Baner i bruk == | ||