Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 37: Linje 37:
På soveværelset har hun malerier av seg selv og broren. Her finner vi også Edvard Munchs siste arbeid. Det er hagen på ”Ekely”. Maleren går selv nervøs frem og tilbake. Himmelen lyser med slike underlige farger. Det er [[Filipstadeksplosjonen | eksplosjonen i Filipstad]] 19. desember 1943.
På soveværelset har hun malerier av seg selv og broren. Her finner vi også Edvard Munchs siste arbeid. Det er hagen på ”Ekely”. Maleren går selv nervøs frem og tilbake. Himmelen lyser med slike underlige farger. Det er [[Filipstadeksplosjonen | eksplosjonen i Filipstad]] 19. desember 1943.
I stuen er veggene dekorert med malerier av alle størrelser og fra alle årstider av malerens produksjonsrike liv. Søsteren Inger lever og ånder for brorens kunstverk. Hun hadde aldri et øyeblikk tvilt på hans talent som kunstner, og hun kan nå glede seg over de seierrike resultatene han oppnådde med sin eiendommelige kunst. Nå skriver og forteller den gamle åndsfriske kvinne. Hun bor her i sin lille paulun og ordner med saker og ting til [[Munch-museet]]. Og her er tusen ting som skal ordnes. Hun har også skaffet seg en dyktig medhjelper i sin sympatiske, unge slektning, Ingløv Munch Tronhuus. Ingløv er Inger Munchs høyre hånd. Hun er henne behjelpelig på alle måter. For frk. Inger er begynt å bli tunghørt. Når hun sitter med det lange hørerøret sitt, kommer Ingløv og roper allverdens beskjeder inn i det, og hun får allverdens beskjeder tilbake. Og det er det med denne kunstneriske Munch-slekten at det later til at begavelsene ligger i fingrene på dem alle. Ingløv er protesjert av frk. Inger Munch. Hun er selv så vidt begynt å tegne og male, og en behøver ikke være noen spåmann for å si: Se opp for det navnet. En dag vil Ingløv Munch Tronhuus bli det nye navnet i norsk malerkunst. Den som har sett hennes begynnerarbeider, vil ikke være i tvil om det. Det er derfor kanskje av stor betydning at hun nå får leve seg inn i dette miljøet som skaperen av Livsfrisene har etterlatt seg. Frk. Inger Munch forstår det. Hun har ikke glemt den unge kunstneren som strevet og slet gjennom sult og nød og kom opp fra fattigdom til rikdom på så vel økonomiske som menneskelige områder. Derfor forstår hun ungdommen, som Edvard Munch forsto den. Og derfor har nå frk. Munch i forståelse med sin brors ønske, latt opprette et legat for unge bildende kunstneres utdannelse. Slik nyter de kommende slekter godt av Edvard Munchs kunst i dobbel forstand. Og når det gjelder frk. Inger Munch, kan vi si om henne som broren sa om tanten: Det hun ikke fikk utrette i den store kunst, det gjorde hun stort i det små.
I stuen er veggene dekorert med malerier av alle størrelser og fra alle årstider av malerens produksjonsrike liv. Søsteren Inger lever og ånder for brorens kunstverk. Hun hadde aldri et øyeblikk tvilt på hans talent som kunstner, og hun kan nå glede seg over de seierrike resultatene han oppnådde med sin eiendommelige kunst. Nå skriver og forteller den gamle åndsfriske kvinne. Hun bor her i sin lille paulun og ordner med saker og ting til [[Munch-museet]]. Og her er tusen ting som skal ordnes. Hun har også skaffet seg en dyktig medhjelper i sin sympatiske, unge slektning, Ingløv Munch Tronhuus. Ingløv er Inger Munchs høyre hånd. Hun er henne behjelpelig på alle måter. For frk. Inger er begynt å bli tunghørt. Når hun sitter med det lange hørerøret sitt, kommer Ingløv og roper allverdens beskjeder inn i det, og hun får allverdens beskjeder tilbake. Og det er det med denne kunstneriske Munch-slekten at det later til at begavelsene ligger i fingrene på dem alle. Ingløv er protesjert av frk. Inger Munch. Hun er selv så vidt begynt å tegne og male, og en behøver ikke være noen spåmann for å si: Se opp for det navnet. En dag vil Ingløv Munch Tronhuus bli det nye navnet i norsk malerkunst. Den som har sett hennes begynnerarbeider, vil ikke være i tvil om det. Det er derfor kanskje av stor betydning at hun nå får leve seg inn i dette miljøet som skaperen av Livsfrisene har etterlatt seg. Frk. Inger Munch forstår det. Hun har ikke glemt den unge kunstneren som strevet og slet gjennom sult og nød og kom opp fra fattigdom til rikdom på så vel økonomiske som menneskelige områder. Derfor forstår hun ungdommen, som Edvard Munch forsto den. Og derfor har nå frk. Munch i forståelse med sin brors ønske, latt opprette et legat for unge bildende kunstneres utdannelse. Slik nyter de kommende slekter godt av Edvard Munchs kunst i dobbel forstand. Og når det gjelder frk. Inger Munch, kan vi si om henne som broren sa om tanten: Det hun ikke fikk utrette i den store kunst, det gjorde hun stort i det små.


==Kilder==
==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 58: ''Edvard Munch som nordstrandsgutt''.
*Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 58: ''Edvard Munch som nordstrandsgutt''.
[[Kategori:Edvard Munch]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Skribenter
87 027

redigeringer