Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt: Forskjell mellom sideversjoner

== Begravelse ==

Vi flyttet nokså ofte på Nordstrand. På grunn av at jeg var musikklærerinne, var det vanskelig å få hus; men til slutt havnet vi hos byggmester Christian Hansen, og der bodde vi i hele 20 år. De tålte musikken, de! Så det var snille, forståelsesfulle mennesker. Herfra flyttet vi så til den gamle, staselige kaptein Mangaard med det lange, hvite Moses-skjegget. Han hadde seilt i Arendalske i femti år. Han bodde i villa ”Punktum” som ligger like bortenfor Nordstrand kirke. Og med villa ”Punktum” ble det punktum for oss. Tante døde her 91 år gammel. Nå hadde Edvard det med at han aldri tålte å gå i begravelser. Men nå da tante var død, ville han jo gjerne være med. Da vi kom ut av kirken, fikk jeg øye på en bil, og der sto min bror på avstand og fulgte oss med øynene. Hans bil fulgte med rundt og stilte seg ute på veien, så han kunne se inn på graven. Etterpå skrev han: ”Var ikke det en god idé?”.

== Dompap i bur ==

Jeg husker at kaptein Mangaard i villa ”Punktum” var så glad i musikk at jeg måtte love å spille hver ettermiddag klokken seks. Men så ble han syk. Likevel forlangte han å få musikk. Sengen hans ble flyttet under rommet hvor pianoet sto, og så ble han frisk. Dette hendte tre ganger. Men tredje gangen ble han dødssyk. Da var jeg flyttet til [[Smestad (strøk) | Smestad]], og så døde han.  

Etter at tante var død, flyttet jeg altså fra Nordstrand. Da bosatte jeg meg på Smestad hos fru Seeberg, og ble nabo til min bror. På den måten kom vi oftere sammen enn før. Når jeg tenker på ham, husker jeg så godt forskjellige detaljer og episoder fra årenes løp. Således minnes jeg godt at da han var fjorten år, malte han de utroligste ting. En gang var det skrivebordet fra oldefars tid. Det hadde den eiendommelighet at det var skåret ut i platen for tykke prestemager. Vi hadde engang en dompap i bur. Det var ”Polly”, og denne ”Polly” ble vår kjæledegge. Jeg har en pastell her som Edvard har malt av ”Polly” som står på fingeren til en eller annen. Og en dag skrev han bedrøvet: ”I dag døde ”Polly””.

Edvard har også malt et kjent bilde av vår bror Andreas. Han sitter ved arbeidsbordet og leser. Han var medisiner og vitenskapsmann. Ved siden av ham ligger det et kranium. Om dette er det en egen historie jeg må fortelle.

På soveværelset har hun malerier av seg selv og broren. Her finner vi også Edvard Munchs siste arbeid. Det er hagen på ”Ekely”. Maleren går selv nervøs frem og tilbake. Himmelen lyser med slike underlige farger. Det er [[Filipstadeksplosjonen | eksplosjonen i Filipstad]] 19. desember 1943.

I stuen er veggene dekorert med malerier av alle størrelser og fra alle årstider av malerens produksjonsrike liv. Søsteren Inger lever og ånder for brorens kunstverk. Hun hadde aldri et øyeblikk tvilt på hans talent som kunstner, og hun kan nå glede seg over de seierrike resultatene han oppnådde med sin eiendommelige kunst. Nå skriver og forteller den gamle åndsfriske kvinne. Hun bor her i sin lille paulun og ordner med saker og ting til [[Munch-museet]]. Og her er tusen ting som skal ordnes. Hun har også skaffet seg en dyktig medhjelper i sin sympatiske, unge slektning, Ingløv Munch Tronhuus. Ingløv er Inger Munchs høyre hånd. Hun er henne behjelpelig på alle måter. For frk. Inger er begynt å bli tunghørt. Når hun sitter med det lange hørerøret sitt, kommer Ingløv og roper allverdens beskjeder inn i det, og hun får allverdens beskjeder tilbake. Og det er det med denne kunstneriske Munch-slekten at det later til at begavelsene ligger i fingrene på dem alle. Ingløv er protesjert av frk. Inger Munch. Hun er selv så vidt begynt å tegne og male, og en behøver ikke være noen spåmann for å si: Se opp for det navnet. En dag vil Ingløv Munch Tronhuus bli det nye navnet i norsk malerkunst. Den som har sett hennes begynnerarbeider, vil ikke være i tvil om det. Det er derfor kanskje av stor betydning at hun nå får leve seg inn i dette miljøet som skaperen av Livsfrisene har etterlatt seg. Frk. Inger Munch forstår det. Hun har ikke glemt den unge kunstneren som strevet og slet gjennom sult og nød og kom opp fra fattigdom til rikdom på så vel økonomiske som menneskelige områder. Derfor forstår hun ungdommen, som Edvard Munch forsto den. Og derfor har nå frk. Munch i forståelse med sin brors ønske, latt opprette et legat for unge bildende kunstneres utdannelse. Slik nyter de kommende slekter godt av Edvard Munchs kunst i dobbel forstand. Og når det gjelder frk. Inger Munch, kan vi si om henne som broren sa om tanten: Det hun ikke fikk utrette i den store kunst, det gjorde hun stort i det små.

==Kilder==

*Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 58: ''Edvard Munch som nordstrandsgutt''.

[[Kategori:Bydel Nordstrand]]

[[Kategori:Oslo kommune]]