Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. sep. 2018 kl. 15:45

24 byte lagt til , 9. sep. 2018

→‎Dompap i bur

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 Jeg husker at kaptein Mangaard i villa ”Punktum” var så glad i musikk at jeg måtte love å spille hver ettermiddag klokken seks. Men så ble han syk. Likevel forlangte han å få musikk. Sengen hans ble flyttet under rommet hvor pianoet sto, og så ble han frisk. Dette hendte tre ganger. Men tredje gangen ble han dødssyk. Da var jeg flyttet til [[Smestad (strøk) | Smestad]], og så døde han.
 Etter at tante var død, flyttet jeg altså fra Nordstrand. Da bosatte jeg meg på Smestad hos fru Seeberg, og ble nabo til min bror. På den måten kom vi oftere sammen enn før. Når jeg tenker på ham, husker jeg så godt forskjellige detaljer og episoder fra årenes løp. Således minnes jeg godt at da han var fjorten år, malte han de utroligste ting. En gang var det skrivebordet fra oldefars tid. Det hadde den eiendommelighet at det var skåret ut i platen for tykke prestemager. Vi hadde engang en dompap i bur. Det var ”Polly”, og denne ”Polly” ble vår kjæledegge. Jeg har en pastell her som Edvard har malt av ”Polly” som står på fingeren til en eller annen. Og en dag skrev han bedrøvet: ”I dag døde ”Polly””.
-Og her ser De et gammelt foto fra [[Nordstrand stasjon]]. Vi hadde kvinnelig stasjonsbetjent den gang og det var nokså eiendommelig i de dager. Se i lupen her, så kan De se hvor slank og rank Edvard står der i forgrunnen. Det var den gang han malte flere bilder av tante og meg. Forresten var det i denne alderen han malte sine mesterverker som ”Det syke barn”, ”Vår” og ”Pianopiken”. Og Pianopiken det var meg det. Han ser meg hvorledes jeg hamrer og hamrer musikken inn i menneskesinnene. Bildet ble solgt til hans første mesenat, den nå avdøde Sigurd Høst. Han skulle få kunstverket for ti kroner. Men da Edvard kom med det, sa han til ham: ”Nei, du har ikke så god råd, så du skal få det for fem kroner”. I dag står det samme bilde i atskillige tusen kroner.
+Og her ser De et gammelt foto fra [[Nordstrand stasjon]]. Vi hadde kvinnelig stasjonsbetjent den gang og det var nokså eiendommelig i de dager. Se i lupen her, så kan De se hvor slank og rank Edvard står der i forgrunnen. Det var den gang han malte flere bilder av tante og meg. Forresten var det i denne alderen han malte sine mesterverker som «[[Det syke barn (Munch)|Det syke barn]]», ”Vår” og ”Pianopiken”. Og Pianopiken det var meg det. Han ser meg hvorledes jeg hamrer og hamrer musikken inn i menneskesinnene. Bildet ble solgt til hans første mesenat, den nå avdøde Sigurd Høst. Han skulle få kunstverket for ti kroner. Men da Edvard kom med det, sa han til ham: ”Nei, du har ikke så god råd, så du skal få det for fem kroner”. I dag står det samme bilde i atskillige tusen kroner.
 Edvard har også malt et kjent bilde av vår bror Andreas. Han sitter ved arbeidsbordet og leser. Han var medisiner og vitenskapsmann. Ved siden av ham ligger det et kranium. Om dette er det en egen historie jeg må fortelle.