Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 09:38
, 27. jan. 2023fjerner rød mal
m (hattnotispuss) |
(fjerner rød mal) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig. | Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig. | ||
Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var [[høker]] i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er [[ | Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var [[høker]] i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er [[Raadhusgaten 21 (Fredrikstad)|Raadhusgaten 21]]. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om. | ||
==Håndverkets videreføring== | ==Håndverkets videreføring== | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
Det siste dokument vi har om Christian Peter Larsen er regningen fra [[Østre Fredrikstad kirke]] for hans begravelse i 1911, han ble altså 88 år gammel. Dermed ringte kirkeklokkene ut hans lange liv som håndverker i Gamlebyen, og regningen opplyser om at «Kirkeklokkenes benyttelse» måtte betales med kr. 4,00. | Det siste dokument vi har om Christian Peter Larsen er regningen fra [[Østre Fredrikstad kirke]] for hans begravelse i 1911, han ble altså 88 år gammel. Dermed ringte kirkeklokkene ut hans lange liv som håndverker i Gamlebyen, og regningen opplyser om at «Kirkeklokkenes benyttelse» måtte betales med kr. 4,00. | ||
Christian Peter Larsens liv og virke har ikke vært av dem som etterlater seg store spor i kilder og historiebøker. Det er derfor desto mere kjærkomment når en iblant får anledning til å kikke inn i tilværelsen til en av de mange anonyme som har utgjort hovedparten av det samfunnet vi leser om i den vanlige historien. Det er disse glimtene som gir historien liv og ofte også nærhet til vår egen tilværelse. De viser at livets faser og tilværelsens grunnelementer ikke har endret seg så mye, selv om våre ytre omgivelser etterhvert er blitt drastisk omformet. | Christian Peter Larsens liv og virke har ikke vært av dem som etterlater seg store spor i kilder og historiebøker. Det er derfor desto mere kjærkomment når en iblant får anledning til å kikke inn i tilværelsen til en av de mange anonyme som har utgjort hovedparten av det samfunnet vi leser om i den vanlige historien. Det er disse glimtene som gir historien liv og ofte også nærhet til vår egen tilværelse. De viser at livets faser og tilværelsens grunnelementer ikke har endret seg så mye, selv om våre ytre omgivelser etterhvert er blitt drastisk omformet. | ||
{{DEFAULTSORT:Smed}} | {{DEFAULTSORT:Smed}} | ||
| Linje 102: | Linje 100: | ||
[[Kategori:Smeder]] | [[Kategori:Smeder]] | ||
[[Kategori:MindreAlv]] | [[Kategori:MindreAlv]] | ||
{{bm}} | |||