Kjeldearkiv:Første reinsjakt i Lesjafjella: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (Låste Kjeldearkiv:Første reinsjakt i Lesjafjella: Personlig minne, skal ikke kunne endres uten videre ([edit=sysop] (indefinite) [move=sysop] (indefinite)))
mIngen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 23: Linje 23:
Nokre år seinare fann eg så ut eg måtte prøve sjølv. Eg hadde ein god del erfaring med skytevåpen og hadde gått ein del på rypejakt, men aldri jakta på storvilt. Eg laut skyte jegerprøve og betale avgift, men i Lesja var det i alle fall den gongen slik at alle førstegongsjegrar fekk fellingsløyve (jaktkort) på det som var kalla fritt dyr. Det betydde i praksis at du felte den største storbukken du kunne få tak i.
Nokre år seinare fann eg så ut eg måtte prøve sjølv. Eg hadde ein god del erfaring med skytevåpen og hadde gått ein del på rypejakt, men aldri jakta på storvilt. Eg laut skyte jegerprøve og betale avgift, men i Lesja var det i alle fall den gongen slik at alle førstegongsjegrar fekk fellingsløyve (jaktkort) på det som var kalla fritt dyr. Det betydde i praksis at du felte den største storbukken du kunne få tak i.


På den tida hadde eg treft ho eg no er gift med. Far hennar, Olav Brøste frå [[Verma]], var (og er) ein gjennombarka fjellmann, da i sin beste alder, 53 år. Han hadde vokse opp på ein av dei høgastliggjande gardane i området, [[Ner-Brøste i Rauma|Ner-Brøste]], og hadde gått i fjellet heile sitt liv på jakt, fiske og gjeting. Han kjente bokstaveleg tala heile denne delen av Reinheimen (fjellområdet mellom Tafjordfjella, Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen) som si eiga bukselomme. Nokre år før hadde han vore kjentmann for kronprins Harald på reinsjakt i same området.
På den tida hadde eg treft ho eg no er gift med. Far hennar, Olav Brøste frå [[Verma]] (1924-2011), var ein gjennombarka fjellmann, da framleis i sin beste alder, 63 år. Han hadde vokse opp på ein av dei høgastliggjande gardane i området, [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]], og hadde gått i fjellet heile sitt liv på jakt, fiske og gjeting. Han kjente bokstaveleg tala heile denne delen av Reinheimen (fjellområdet mellom Tafjordfjella, Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen) som si eiga bukselomme. Nokre år før hadde han vore kjentmann for kronprins Harald på reinsjakt i same området.


Ein ting var å ha jaktkort og børse med kikkertsikte (som eg fekk låne av svigerfar) – noko anna var å finne reinen i høgfjellet, kome på skothald, felle han, slakte, dele opp slaktet og bere kjøtet attende til sivilisasjonen (der skikken var at kvinnfolka tok over resten av mat-bearbeidinga). Det låg derfor i korta at eg skulle gå i lag med svigerfar, som altså var kjentmann og rutinert jeger; da eg spurte kor mange rein han totalt hadde skote meinte han at det kanskje var kring 200(! – det kan forklarast med at aktive jegrar på 1950-talet fekk kjøpe mange kort kvart år). Han hadde òg funksjon som jaktoppsyn, dvs. han kontrollerte at jakta gjekk forsvarleg for seg og at jegerane skaut dyr av den kategorien dei hadde kort på.
Ein ting var å ha jaktkort og børse med kikkertsikte (som eg fekk låne av svigerfar) – noko anna var å finne reinen i høgfjellet, kome på skothald, felle han, slakte, dele opp slaktet og bere kjøtet attende til sivilisasjonen (der skikken var at kvinnfolka tok over resten av mat-bearbeidinga). Det låg derfor i korta at eg skulle gå i lag med svigerfar, som altså var kjentmann og rutinert jeger; da eg spurte kor mange rein han totalt hadde skote meinte han at det kanskje var kring 200(! – det kan forklarast med at aktive jegrar på 1950-talet fekk kjøpe mange kort kvart år). Han hadde òg funksjon som jaktoppsyn, dvs. han kontrollerte at jakta gjekk forsvarleg for seg og at jegerane skaut dyr av den kategorien dei hadde kort på.
Linje 33: Linje 33:
Slik gjekk dagen fram til ca kl 1700. Da såg det ut til at flokken hadde roa seg. Vi var inne ved Buabergvatnet, ca 17-19 km inne i fjellet sør for Rånå. Vi sneik oss inn på flokken og la oss ned; svigerfar litt høgare opp enn meg og klar med rifla han òg. Akkurat da følte eg meg litt som ein av dei overklassejegerane ein les om i forteljingar frå storviltjakt i Afrika tidleg på 1900-talet; med den profesjonelle jegeren klar til å skyte og drepe byttet dersom kunden ikkje trefte eller skadeskaut. Svigerfar sa frå kva for dyr eg skulle ta, og eg trefte faktisk og bukken datt.
Slik gjekk dagen fram til ca kl 1700. Da såg det ut til at flokken hadde roa seg. Vi var inne ved Buabergvatnet, ca 17-19 km inne i fjellet sør for Rånå. Vi sneik oss inn på flokken og la oss ned; svigerfar litt høgare opp enn meg og klar med rifla han òg. Akkurat da følte eg meg litt som ein av dei overklassejegerane ein les om i forteljingar frå storviltjakt i Afrika tidleg på 1900-talet; med den profesjonelle jegeren klar til å skyte og drepe byttet dersom kunden ikkje trefte eller skadeskaut. Svigerfar sa frå kva for dyr eg skulle ta, og eg trefte faktisk og bukken datt.


Men da vart det travelt! Og eg skjønte snart kvifor: det å slakte ein storbukk tek si tid, det ville bli tunge sekkar, det var langt tilbygda og det blir tidlegare mørkt når ein er kome til slutten av august! Svigerfar gauv laus på bukken, flådde og parterte og gav ordrar: hald her! Skjer der! – og etter eit par timar var dyret grovoppdelt, geviret skore frå og sekkane pakka. Eit raskt måltid og det var berre å sette i marsj. Da oppdaga eg elles at ein på slike dagar treng noko meir niste enn til ein vanleg dag på kontoret, men svigerfar hadde sjølvsagt med litt ekstra.
Men da vart det travelt! Og eg skjønte snart kvifor: det å slakte ein storbukk tek si tid, det ville bli tunge sekkar, det var langt til bygda og det blir tidlegare mørkt når ein er kome til slutten av august! Svigerfar gauv laus på bukken, flådde og parterte og gav ordrar: hald her! Skjer der! – og etter eit par timar var dyret grovoppdelt, geviret skore frå og sekkane pakka. Eit raskt måltid og det var berre å sette i marsj. Da oppdaga eg elles at ein på slike dagar treng noko meir niste enn til ein vanleg dag på kontoret, men svigerfar hadde sjølvsagt med litt ekstra.


Eg skjønte etter kvart kvifor svigerfar hadde det travelt: tunge sekkar på grov og ujamn sti i mørket er vanskeleg. Det er fort gjort å snuble eller trakke over, men det gjekk tilnærma bra sjølv om klokka vart 2330 før vi kom ned til parkeringsplassen. Da var det litt uro i familien. Dagen etter gjekk kona og eg attende og henta resten av kjøtet, også det ein dryg tur. Slaktevekta på bukken var 96 kg. Men det vart mange gode middagar den vinteren!
Eg skjønte etter kvart kvifor svigerfar hadde det travelt: tunge sekkar på grov og ujamn sti i mørket er vanskeleg. Det er fort gjort å snuble eller trakke over, men det gjekk tilnærma bra sjølv om klokka vart 2330 før vi kom ned til parkeringsplassen. Da var det litt uro i familien. Dagen etter gjekk kona og eg attende og henta resten av kjøtet, også det ein dryg tur. Slaktevekta på bukken var 96 kg. Men det vart mange gode middagar den vinteren!


[[Kategori:Personlige minner]]
[[Kategori:Personlige minner|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Jakt]]
[[Kategori:Jakt|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori:rein og reindrift|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:1987]]
[[Kategori:Lesja kommune|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:1987|{{PAGENAME}}]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166

redigeringer