1 380
redigeringer
Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. jul. 2011 kl. 14:50
, 2. jul. 2011ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
[[Bilde:laererboligen.jpg|thumb|Lærerboligen ved Vindingstad skole, våren 1947. Reidunn på mors sykkel. (Bilde fra privat album.)]]Vi bodde så å si på skoleplassen. Det var bare en forstøtningsmur mellom lærerboligen og skolens lekeplass. Derfor gikk vi hjem i spisefriminuttet sammen med far og spiste formiddagsmat. Mor hadde alltid et fat med brødskiver klart i «matskåpet». Når undervisningen skulle begynne igjen, ringte en av lærerne med messingklokka som var montert på veggen ved inngangsdøra på skolen. Da stilte vi opp, hver klasse på sin plass; og måtte stå helt stille på rett rekke, før vi slapp inn. | [[Bilde:laererboligen.jpg|thumb|Lærerboligen ved Vindingstad skole, våren 1947. Reidunn på mors sykkel. (Bilde fra privat album.)]]Vi bodde så å si på skoleplassen. Det var bare en forstøtningsmur mellom lærerboligen og skolens lekeplass. Derfor gikk vi hjem i spisefriminuttet sammen med far og spiste formiddagsmat. Mor hadde alltid et fat med brødskiver klart i «matskåpet». Når undervisningen skulle begynne igjen, ringte en av lærerne med messingklokka som var montert på veggen ved inngangsdøra på skolen. Da stilte vi opp, hver klasse på sin plass; og måtte stå helt stille på rett rekke, før vi slapp inn. | ||
På Vindingstad var det «skolehage» for elevene den tida. Lærerne skiftet på å ha ansvaret for den. De som bodde på gard, hadde ofte grønnsakfeltet sitt hjemme. Jeg var noen ganger med far rundt når karakter for avlinga skulle settes. Far var flink i hagestell. Vi hadde stor frukt-, bær- og grønnsakhage bak lærerboligen og dessuten «skolejord» bak låven, der far dyrket poteter og korn. Til vår leilighet hørte hønsehus med plass til 20 høner. | På Vindingstad var det «skolehage» for elevene den tida. Lærerne skiftet på å ha ansvaret for den. De som bodde på gard, hadde ofte grønnsakfeltet sitt hjemme. Jeg var noen ganger med far rundt når karakter for avlinga skulle settes. Far var flink i hagestell. Vi hadde stor frukt-, bær- og grønnsakhage bak lærerboligen og dessuten «skolejord» bak låven, der far dyrket poteter og korn. Til vår leilighet hørte hønsehus med plass til 20 høner. Min høne het Bodil, hadde brune fjær og la brune egg, men de fleste var hvite italienere. Hønene spankulerte på en lang, nettingoverbygd hønsestige fra vinduet i låvebygningen, rundt hjørnet ved skoledoen og ut i «høngar`n». Hønene la nok egg til at mor kunne selge til naboer i Vindingstadbakken. Om sommeren sto far og vi ungene på torget på Gjøvik og solgte jordbær og bringebær. Mange gjøvikensere husker godt far på sin svarte Diamant herresykkel, med sykkelklyper på buksebeina, anorakk og svart alpelue på vei til by`n - ofte med bærkasser på bagasjebrettet. Disse ekstra kronene kom godt med, særlig når en av oss ungene skulle konfirmeres. Lærerlønna var ikke mye å skryte av. Far hadde stilling som førstelærer (den tidas rektor) og for den jobben hadde han 100 kroner ekstra i lønn pr. år, pluss fri telefon. Vi hadde den øverste telefonen i [[Vindingstadbakken]], så vi ungene «flaug» med telefonbeskjeder til naboene oppover. I førstningen delte vi nummer med Lundes på Søndre Rambekk gård, så vi måtte «sveive to ganger» på telefonapparatet når vi skulle ringe. | ||
Til å begynne med hadde far sløydundervisning. Han hadde svært godt håndlag og også utdanning i faget. Men så ansatte Vardal egen ambulerende sløydlærer, lærer Steinsrud, så da ble det bare å snekre til eget bruk i bua i uthuset. Turid og jeg fikk fine nattbord som far hadde laget, og en «puff» med blomstrete trekk på det stoppede lokket, til å ha sokker og strømper i. Ved siden av snekkerbua hadde vi vedskåle. Hver sommer leide far kappsag av Nereng`en og kappet og kløyvde en langvedfavn så vi hadde å brenne om vinteren. Det var vedovner i alle rom i leiligheten. I 2. etg. var det ekstra høyt under taket, for der hadde det vært skolesal før, så det trengtes mye ved. Om høsten var skålen propp full av sirlige vedstabler (vedlag) med lufterom mellom. Ofte var det vi ungene som ble sendt ut i vinterkulda for å fylle vedmeisen og bære inn ved. Til jul var det viktig at det var båret inn rikelig med ved til alle ovner, for i høytiden skulle det arbeides så lite som mulig. Da var det tid for penklær, selskapelighet og fri. | Til å begynne med hadde far sløydundervisning. Han hadde svært godt håndlag og også utdanning i faget. Men så ansatte Vardal egen ambulerende sløydlærer, lærer Steinsrud, så da ble det bare å snekre til eget bruk i bua i uthuset. Turid og jeg fikk fine nattbord som far hadde laget, og en «puff» med blomstrete trekk på det stoppede lokket, til å ha sokker og strømper i. Ved siden av snekkerbua hadde vi vedskåle. Hver sommer leide far kappsag av Nereng`en og kappet og kløyvde en langvedfavn så vi hadde å brenne om vinteren. Det var vedovner i alle rom i leiligheten. I 2. etg. var det ekstra høyt under taket, for der hadde det vært skolesal før, så det trengtes mye ved. Om høsten var skålen propp full av sirlige vedstabler (vedlag) med lufterom mellom. Ofte var det vi ungene som ble sendt ut i vinterkulda for å fylle vedmeisen og bære inn ved. Til jul var det viktig at det var båret inn rikelig med ved til alle ovner, for i høytiden skulle det arbeides så lite som mulig. Da var det tid for penklær, selskapelighet og fri. | ||